Så enkelt er det, Solheim

U-landsgjelda har en stor del av skylda for at mange land fortsatt sliter med fattigdom. For hver krone utviklingsland mottar i bistand, bruker de fem kroner på gjeldsbetjening. En stor del av den gjelda de betjener er illegitim. Ett eksempel på slik gjeld er at en diktator tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet. Det er enkelt å finne eksempler på at dette har skjedd. Innbyggerne i Sør-Afrika betaler for eksempel fortsatt tilbake på lån som delvis ble brukt til å finansiere våpenkjøp under apartheid-regimet. Argentina, Indonesia og Liberia er andre «gode» eksempler.

Illegitim gjeld er grunnleggende urettferdig. Endring er avhengig av at politikerne tar ansvar. Alle ungdomspartiene støtter derfor den pågående kampanjen til Slett U-landsgjelda (SLUG), Changemaker og Kirkens Nødhjelp på illegitim gjeld og ansvarlig långivning. Det er på tide å rydde opp i feilene gjort i fortiden og forhindre at tilsvarende skjer i fremtiden. I denne kampanjen stiller vi tre krav til Regjeringen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen.

For det første krever vi at Regjeringen går gjennom utestående norske gjeldskrav og sletter eventuell illegitim gjeld. Illegitim gjeld er ikke bare gjeld som stammer fra diktatorer. En annen type stammer fra lån gitt til prosjekter som långiver visste at det var stor sjanse for ville mislykkes eller ikke ville komme befolkningen til gode. Et element av illegitim gjeld kan også være at den stammer fra lån gitt med utgangspunkt i långivers, ikke låntakers, behov. Den norske skipseksportkampanjen på 70-tallet gikk for eksempel ut på at fattige land skulle kjøpe båter fra Norge for å redde norsk skipsindustri. Noen av båtene fungerte ikke under de forholdene de skulle brukes, andre var det ikke et reelt behov for. Gjennom slettingen av gjelden etter skipseksportkampanjen i oktober 2006 ble Norge ett av de første landene som anerkjente at også långiver har et ansvar. Dette var et viktig skritt på veien til en internasjonal anerkjennelse av at det faktisk finnes gjeld som er illegitim. Et viktig skritt, men langt fra nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjeldsrevisjon er et virkemiddel sivilsamfunn i mange utviklingsland har brukt for å få innsyn i gjeldsbyrden og stille myndighetene til ansvar. I Ecuador har regjeringen selv satt ned en gjeldskommisjon som har gått gjennom gjelden landet skylder. Det vil sende et viktig signal om Norge, som første långiverland, tar initiativ til å gjennomgå egne utestående gjeldskrav. Dersom man på denne måten kan få andre land til å gjøre det samme vil det ha stor betydning.

Norge har i dag utestående gjeldskrav overfor utviklingsland på godt over en milliard kroner, herunder land som Liberia, DR Kongo og Indonesia. Uten en gjennomgang av disse kravene, er det umulig å vite om det her skjuler seg illegitim gjeld. - Jeg kan ikke garantere at det ikke finnes illegitim gjeld, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim selv til SLUGs magasin Gjeldsbrevet tidligere i år. Skal Norge kunne fortsette å være et foregangsland internasjonalt på gjeldsområdet, er det påkrevd at vi rydder opp i egen bakgård. Vi forventer at Solheim tar initiativ til dette.

For det andre krever vi at Regjeringen etablerer klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland. Dette inkluderer en gjennomgang av nåværende utlånspraksis, noe som bør gjøres samtidig som gjeldsrevisjonen nevnt ovenfor. Skipseksportkampanjen er ikke det eneste tilfellet av tvilsomme lån. På 80-tallet ga for eksempel Norge lån til militærregimet i Liberia - ett år etter kuppet der den sittende regjeringen ble skutt. Klare kriterier vil både forhindre at Norge gir uansvarlige lån i fremtiden, og gjøre det enklere å vurdere tvilstilfeller.

De internasjonale retningslinjene for ansvarlig långivning som eksisterer i dag er svake. Det største problemet er at det er frivillig for land om de vil tilslutte seg disse. Dersom Norge innfører klare kriterier vil dette føre til et sterkere fokus på ansvarlig långivning på den internasjonale arenaen. Enkelte långivere gir fremdeles lån under svært lite gjennomsiktige forhold. Lånene blir gjerne gitt til udemokratiske regimer, og både menneskerettigheter og miljøhensyn blir oversett. Mangelen på åpenhet rundt kontraktsinngåelser gjør at det er vanskelig å vurdere om lånene er gitt på gode vilkår og fører til utvikling og fattigdomsreduksjon. Et viktig aspekt ved ansvarlig långivning er nettopp gjennomsiktighet, for å gjøre en slik vurdering mulig.

For det tredje krever vi at Regjeringen leder an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld. Tiden er moden for en slik arbeidsgruppe. Mens det for bare få år siden var bortimot umulig å diskutere illegitim gjeld i internasjonale fora, har klimaet nå endret seg. Samtidig er problemstillingene fremdeles svært aktuelle. Tidligere i år var det mye medieoppmerksomhet rundt en båt fullastet med våpen, sendt fra Kina til Zimbabwe. Det er ikke mulig å få innsyn i hvilke avtaler Kina og Zimbabwe gjorde i forbindelse med disse våpnene, men det er svært sannsynlig at de ble finansiert gjennom et lån. Befolkningen i Zimbabwe vil dermed måtte betale tilbake på dette lånet i lang tid fremover. Dette til tross for at avtalen ble inngått av en president som ikke lenger er demokratisk valgt og at lånet garantert ikke har kommet befolkningen til gode.

I land som sliter med illegitim gjeld er det de fattigste det går mest utover. Det er de som mister muligheten til helsetjenester og utdanning når store deler av statens inntekter må gå til nedbetaling av illegitim gjeld. Men å adressere illegitim gjeld handler ikke utelukkende om å bekjempe fattigdom. Det handler først og fremst om å ta tak i en grunnleggende urettferdighet. Som utlåner og «humanitær stormakt» har vi et moralsk ansvar for å gå foran. Norge leder for tiden Finansiering for utvikling-prosessen i FN, som skal ende med et toppmøte i Doha om noen uker. Prosessen er en unik mulighet til å fremme begrepene illegitim gjeld og ansvarlig långivning. Dette vil kreve både tid og politisk tyngde, og en statsråd som viser vei.

Vi forventer at du tar ansvar, Solheim. Så enkelt er det.