Helgekommentar fra Knut Nærum:

Så er vi med skammen for livet

Vi må ikke plassere oss i en situasjon hvor det er flaut å gjøre det rette. Dette gjelder også regjeringen.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer
Meninger

Store norske leksikon forklarer: «Skam, sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ.» Resten av den korte artikkelen beskriver skam som negativt. snl.no har ikke noe godt å si om skam, men til sitt bruk er den en utmerket følelse. Jeg har mye å takke skam for.

Ikke fordi jeg skammer meg mer enn andre, men fordi jeg forsøker å ikke passere det punktet hvor skammen setter inn. Skam er medvirkende til at jeg aldri bruker piggsko i oppblåsbar båt. Det ville vært flaut om det var min skyld at båten sank. Skammelig.

Skam er sosialt. Alene hjemme kan jeg drikke juice rett fra kartongen, legge beina på bordet og sjekke telefonen hver gang den plinger. Sammen med andre mennesker lar jeg være, og jeg setter pris på at andre lar være sammen med meg.

Du kan fortelle dine medmennesker at de burde skamme seg, men det virker bare hvis de er enige. Skam inntreffer når du blir påmint om det du egentlig visste, eller burde ha visst, og når du blir gjort oppmerksom på at vi ser deg.

Flyskam er antakelig noe ingen føler seg truffet av, siden folk enten flyr eller ikke flyr, men ingen flyr og skammer seg. CO₂-innholdet i atmosfæren bryr seg uansett ikke om hva du føler, bare om du flyr. Flyskam er allerede blitt en sliten vits, noe folk lirer av seg før avgang, i slekt med sånt fulle menn sier til hverandre over pubpissoarer, og i seg selv like irrelevant som kjøttskam og strømmeskam og piggskoskam.

Sist uke kunne vi lese at Internett står for like store klimautslipp som all flytransport. Uten at noen ennå har oppfordret folk til å logge seg av nettet av klimahensyn. Å la være å ta fly er bare enda en av de mange tingene som ikke er nok i seg selv. Men den ene strikkemasken er ikke et argument mot skjerfet.

Et problem med flyskambegrepet er at det i verste fall legger alt ansvar for klimahandling på den enkelte. Hvis det er opp til hver enkelt av oss, vil det mest effektive være om ingen bor i kalde land med store avstander mellom menneskene, og om ingen får barn. Men løsningen på klimaproblemene kan ikke være at Norge blir avfolket. Selv Extinction Rebellion går ikke inn for prevensjonsmiddel i drikkevannet.

I mange år har jeg vært preget av Den andre skammen. Ikke den man føler når man handler mot bedre vitende, men den man føler når man gjør det rette og ikke vil være dydsmønster.

I årevis betalte jeg frivillig klimaavgift for flyreiser. Jeg har brettet papp og tatt med bærenett til butikken og hatt fisk til middag minst tre ganger i uka og gått med klærne mine til de rakna.

Jeg har reist kollektivt og gått og syklet i byen hvor jeg bor, og tatt tog der det går tog. Men jeg har ikke snakket om det, for å unngå å framstå som moralist og gledesdreper. Jeg skjemtes ved tanken. Mine valg skulle ikke oppfattes som en kritikk av andres ferieleiligheter i Spania og deres varmelamper på plattingen.

Dessuten ville jeg ikke framstå som privilegert ved at jeg har råd til å ta tog i stedet for fly, med en jobb så fleksibel at jeg kan ta den med på toget, subsidiært legge den bort så lenge turen tar. Stadig flere kan det, mange kan det ikke. Så har jeg da heller aldri ment at alle må.

Jeg har bestrebet meg på ikke å påføre noen skyldfølelse. Det svake punktet er at jeg skulle sagt til folk at å ta Bergensbanen ikke er et offer.

Men kanskje det er Den andre skammen som driver Solberg-regjeringen? Den vil – som meg, før – ikke framstå som en gjeng moralister, bedrevitere og gledesdrepere.

Derfor selger den tog og bygger vei. Derfor bruker den mer på kvotehandel, men åpner Barentshavet for nye leteområder. «Hvem er vel vi», sier regjeringen kanskje til seg selv, «til å sette betingelser for hvordan folk skal leve?» I stedet fortsetter den å gi opp sine egne mål for utslippskutt, og setter stadig større mål enda lenger inn i framtida, når teknologien gjør det enkelt.

Jeg er også tilhenger av teknologi som ennå ikke fins, men her minner Regjeringen om en person som røyker stadig flere sigaretter, overbevist om at tobakksindustrien snart kommer med en sigarett som styrker lungene.

Hvis våre ledende politikere ikke vil lede, er det opp til folket å vise vei. Forhåpentlig vil det inspirere politikerne. Det er derfor vi, folket, fortsatt må bidra med de små tingene som i seg selv ikke er nok, vi som kan, når vi kan. Også må vi snakke om det, uansett hvor flaut det er.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.