Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Så fin kan ei hytte bli

363889 nordmenn eier ei hytte, og dobbelt så mange drømmer om ei. Ei ny bok om 19 naturtilpassede og arkitekttegnede hytter gir næring til drømmen.

NORSKE HYTTER

er eksempler på steds-kunst. Først og fremst er det naturen som har styrt beliggenhet og form. Før i tida var hyttene ofte sjølsnekra, eller satt opp av lokale snekkere og bønder. Materialene kom ikke sjelden fra egen tomt. At vinduene ofte var smårutete, skyldes ikke bare pur nostalgi og romantiske forestillinger. Glass i store flater var og er dyrt, i tillegg er de vanskelig å frakte.

DE FÆRRESTE

norske hytter er arkitekttegnede. Men nå kommer ei bok som viser hvor fine hytter kan bli dersom arkitekten slipper til. Rett over påske gir sivilarkitekt Niels Marius Askim, fotograf Are Carlsen og designer Ingunn Cecilie Jensen ut boka «Hytte. 19 arkitekttegnede hytter» (Gyldendal). Den gir ny næring til den norske hyttedrømmen, svermeriske tanker om et sted der sjela slår seg til ro, der skuldrene senkes, der vi kan legge beina på bordet og godgjøre oss i fred.

Enkelte hytter er tegnet på oppdrag av et knippe av Norges fremste arkitekter. Andre har arkitektene tegnet til seg sjøl, for eksempel hytta sivilarkitekt Carl-Viggo Hølmebakk har formet rundt sju vakre furuer ved Risør. Et eksempel på at byggverket oppføres i pakt med landskapet.

I EN PERIODE

var det om å gjøre for enkelte kommuner å beskytte landskapet mot hyttebygg som ikke var tilpasset omgivelsene. Etter hvert er det blitt mer og mer vanlig at kommunepolitikerne har tenkt mer på pengene som løp til bygda, enn på estetikken da de velsignet hytteprosjektene. Det bygges hyttepalasser med oppvarmede garasjer under hytta, med overlesset treskurd som ville fått en gammel treskjærer til å vri seg i vånde. Hytter der badene er større enn gjennomsnittet av norske hytter.

Eksempler på denne tendensen er ikke vanskelige å finne. På Beitostølen, Hafjell, Kvitfjell og Norefjell er det bare å velge og vrake.

Det er med andre ord lenge siden nordmenn ikke fikk lov til å bygge hytter større enn 40 kvadratmeter. Hytta ga likevel plass til både kjøkken, soverom og stue. Ute i naturen ble utedoen bygd, gjerne i tilknytning til et vedskjul. Med åra kom tilbygg, kanskje ikke alltid godkjent av bygningsmyndighetene. Men de ble sjelden verre enn mye av det som tillates i dag.

ET EKSEMPEL

på nytekning viste Ål kommune i 1966 da de innhentet fagfolk i form av arkitekter. Lund & Slaattos vant en utlyst arkitektkonkurranse med sitt prosjekt Ål-hytta. Målsettingen var å lage ei miljøvennlig hytte som kunne tilpasses den enkelte hyttebyggerens behov.

Godt opp mot 3000 utgaver er bygd siden 1966, med nærhet til setrenes utseende, stølene som antakelig var forløperen til norske hytter. Ål-hytta er bare ei av 19 hytter i utvalget i den nye boka. Det er stedskunst og arkitekturhistorie som bør være forbilder for dagens hyttebyggere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media