AI WEIWEI er blitt en verdensberømt kunstner. Vår anmelder har vært i Bergen under åpningen av utstillingen hans nye verk inngår i.
AI WEIWEI er blitt en verdensberømt kunstner. Vår anmelder har vært i Bergen under åpningen av utstillingen hans nye verk inngår i.Vis mer

Så fryktet av kinesiske myndigheter at de overvåker huset hans

I går hadde kunstneren verdenspremiere i Bergen.

Se film fra monteringen av Ai Weiweis «81 trekuler» her.

SAMTIDSKUNST: Tre inn i Lysverkets Tårnsal, og hva åpenbarer seg i nedstrippet enkelhet: stubbene av et skogholt? Snarere av et kultivert hogstfelt, for i stedet for en organisk vrimmel er det en presis geometrisk flate som dekker gulvflaten. Dette er Ai Weiweis nye installasjon «81 trekuler».

Subtil story Selv på en prosaisk lukket visning et par timer før åpning (hemmelighetskremmeriet har vært nesten parodisk omkring verket, gruppeutstillingens soleklare protagonist), og fortsatt med teknikere på plass, var det småreligiøst å tre inn i overlyssalen.

Åtte ganger åtte store, kantete trekuler danner et rutenett. Hver kule er igjen satt sammen av et antall fasetter, hvis flate igjen er bygd opp av treverkets naturlige tegninger. Den laftelignende teknikken som er brukt i hver kule er et nesten utdødd kinesisk håndverk fritt for spiker og lim. Som en knyttet neve knuger hver ball seg til seg selv. Ofte sammenfører Ai tradisjon fra hjemlandet med konvensjoner fra vestlig kunsthistorie, og her fyller regelmessige geometriske former rommet som et barn av minimalismen, så salen gir samme likefremme kroppslige opplevelse som et gulvarbeid av Carl André.

Hjernen må velge å oppleve én og én kule eller hele installasjonen. Som i tidligere store arbeider er forholdet mellom enkeltbiten og mengden en bærende idé. Da Ai fylte turbinhallen på Tate i London med millioner av solsikkefrø, var hvert og ett håndmalt. Analogien tll millioner av enkeltkinesere og ett stort, meningsutjevnende politisk system med liten bevegelsesfrihet er åpenbar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturforskjell Men "Real Life Stories" er ingen soloutstilling, selv om museet selv taler med to tunger her: verdensstjernen Ai pryder svære plakater, men vi minnes stadig på å "huske de ni andre!". Kuratorer er Bjørn Inge Follevaag og Feng Boyi. Beijing-kuratoren er en prominent gjest: han har utviklet sentrale prosjekter sammen med Ai Weiwei, som utstillingen "Fuck Off" i 2000 og serien kjent som "den svarte, den hvite og den grå boka" på nittitallet.

Til Bergen har de to tatt med seg Jing Kewen, Li Songsong, Liu Jianhua, Mao Tongqiang, Song Dong, Xiang Jing, Xu Bing, Yin Xiuzhen og Yue Minjun, alle født mellom 1957 og 1973. Sammenlignet med Astrup Fearnley-museets store kinamønstring, "China Power Station" (2007), møter vi altså en eldre generasjon.

For det vestlige sanseapparatet jeg er utstyrt med, later mange av verkene til å handle om kinesisk historie og kultur på nokså direkte vis. De blir dermed litt vel metaforiske, nesten illustrative. Blant de mer subtile er Xu Bing, som har rekonstruert et arbeid valgt fra Bergen Kunstmuseums samling: et kinesisk landskapsmaleri er bygd opp som lysboks. Jing Kewens malerier er basert på funnede, gamle fotografier, men tilført farger. De innbydende lerretene vekker samtidig refleksjon over kitsch og kunst, og over minner og lindrende omskrivninger i etterkant.