Jeg tipper de færreste har fått med seg hva toppmøtet Rio +20 handlet om, bortsett fra at det var noe med miljø. Men de fleste har skjønt at det gikk dårlig. - Miljøet er glemt, sier Gro Harlem Brundtland. — Det er dypt deprimerende, sier Jens Stoltenberg. — Vi gir blaffen, skriver Aftenpostens Ole Mathismoen.

«Det er på moten å syte og være pessimistisk», skriver Bård Vegar Solhjell i et forsøk på å løfte stemninga. Vel, den moten er minst 20 år gammel. Noen av oss har bare glemt at ikke alt var bedre før. Rio+20 er oppfølgingsmøtet til den store Rio-konferansen i 1992. Dette møtet, hvor Gro Harlem Brundtland var den store miljøhelten, er blitt stående som en milepæl i verdenshistorien. Det var det på en måte, for det var her den store, kollektive miljøsamtalen startet. Men et dykk i avisarkivene viser at folk var like skuffet den gangen.

«Målt ut fra hva jorda trenger av handling og politikernes viten om hva som trengs, ble resultatene fra Rio usannsynlig dårlige», skrev Ole Mathismoen. «Klimaødeleggelsene vil fortsette, forbrukermønsteret i de rike landene vil fortsette. Befolkningseksplosjonen i de fattige landene vil øke», konkluderte VGs Stål Talsnes. Gro var heller ikke fornøyd. «Når vi oppnår endelig enighet i Rio, vil vi verken ha tatt et lite skritt eller et gigantisk sprang framover. Men retningen vil være satt», sa hun til Aftenposten.