||| BOK: «Sånn er det her i verden, sies det. Så og så mange prosent må avskrives hvert år, sies det, forsvinne uvisst hvor hen... gjerne til helvete, for at andre skal kunne holde seg friske og i live.» Sitatet er hentet fra Dostojevskijs «Forbrytelse og straff». Hamman legger det i munnen på forfatteren Mette Mæt, en velstående, lykkelig gift og mor til lille Sofie.

Virtuell fattigdomMette vil skrive ei bok om u-land for å lette sin sosiale samvittighet. Hun får kontakt med en suspekt bistandsorganisasjon som tilbyr henne å komme u-landene under huden. Bokstavelig talt. Det skjer ved hjelp av virtuelle videoer på et luksushotellrom. «Ettersom hun lever i en boble av velstand og glede, kan hun i det minste kaste et blikk på dem som har det verre. Hun kan vel bruke fire timer på å se at en av dem dør», tenker Mette og sier ja. Det skal vise seg fatalt.

SteinsuppeDenne boka er en liten genistrek. Gjennom de sciencefictionaktige tidsreisene, veksler Mette mellom ekstrem fattigdom og grotesk velstand. Hun haster hjem fra en kinesisk fabrikk med dødstrette barnearbeidere, for å ta med Sofie til lekebutikk og handle plastdubeditter laget i Kina. Hun er i en flyktningleir der mødrene koker suppe på stein, slik at barna tror det er noe annet i gryta enn skittent vann. For så å tvinge i datteren mat hun ikke vil ha. Hun er på barnehjem i Romania, der apatiske barn ligger i sitt eget oppkast, og gjør vondt verre da hun gir dem et forgjeves håp om et annet liv ved å kjærtegne dem.