DEBATT

Så hører jeg mannen si: - Det forbløffer meg at disse såkalte uføre klarer å ha barn

De tror jeg har fått barn på grunn av pengene.

DOBBELT SMERTE: - Den fysiske smerten hadde vært lettere å bære enn den psykiske smerten jeg fikk etter den bussturen. For der satt jeg, med min nydelige sønn på ett år i vognen og måtte overhøre to mennesker diskutere «slike» som meg, skriver Vindstad. Illustasjonsbilde.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
DOBBELT SMERTE: - Den fysiske smerten hadde vært lettere å bære enn den psykiske smerten jeg fikk etter den bussturen. For der satt jeg, med min nydelige sønn på ett år i vognen og måtte overhøre to mennesker diskutere «slike» som meg, skriver Vindstad. Illustasjonsbilde. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den dagen jeg skrev innlegget som het «Å være ufør, er som en betalt ferie som aldri tar slutt» som ble delt av både Dagbladet og Nettavisen, var det egentlig noe annet jeg skulle skrive om. For jeg hadde en opplevelse på bussen den dagen, som satt meg totalt ut. Jeg har ikke vært klar for å skrive om det før nå. Men jeg mener det er på tide å skrive om det som mange tenker, og faktisk sier i full offentlighet.

Jeg er kronisk syk og ufør. UFØR, smak litt på det ordet. Ganske tabubelagt. Ikke minst gjør det deg til et menneske alle skal ha en mening om. Enten har jeg snyltet til meg trygden, eller så har jeg ligget meg til den eller jeg har fått den fordi jeg er lat. Herregud, jeg skulle ønske det var tilfelle, for alt det der hadde det vært mulig å gjøre noe med,. Så kunne jeg kommet meg ut i samfunnet igjen. Men slik er det ikke for meg. Jeg har ikke valgt sykdom, sykdommen har valgt meg.

Oppi alt dette har jeg og min mann valgt å få tre barn. Det var ikke et lett valg å ta, det var et valg vi virkelig brukte god tid på. Vi kom frem til at jeg kan være en fantastisk mamma selv om jeg er syk, at min kjærlighet til barna mine ikke regnes ut fra hvilken grad jeg er arbeidsfør eller ikke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer