Anmeldelse: Patrick Modiano - «Dora Bruder»

Så jævlig hjerteskjærende

Mektig minnesmerke over en ung, jødisk jentes skjebne.

PRISVINNENDE: Den franske forfatteren Patrick Modiano har skrevet 28 romaner og flere filmmanus. For sitt omfattende forfatterskap ble han i 2014 tildelt Nobelprisen i litteratur. Foto: NTB Scanpix
PRISVINNENDE: Den franske forfatteren Patrick Modiano har skrevet 28 romaner og flere filmmanus. For sitt omfattende forfatterskap ble han i 2014 tildelt Nobelprisen i litteratur. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Dora Bruder»

Patrick Modiano

6 1 6
«Kompakt og intens leseropplevelse»
Se alle anmeldelser

«Vi etterlyser den 15 år gamle Dora Bruder. Den savnede er 1 m 55 cm høy, har ovalt ansikt, gråbrune øyne, er iført grå fritidsjakke, mørkerød genser, marineblått skjørt og hatt, brune fritidssko.»

Etterlysningen sto i Paris Soir 31. desember 1941. 47 år seinere kommer den franske forfatteren, Patrick Modiano, over notisen og får den ikke lenger ut av hodet. Hvem var denne unge, jødiske jenta, hvorfor hadde hun rømt og hva skjedde seinere med henne og familien?

Fraværets tilstedeværelse

Modiano setter i gang en nitid undersøking, han går i arkiver, finner Doras kusine, men først og fremst går han opp familiens spor i Paris, gate for gate, og oppdager hvor mye av deres virkelighet som er blitt visket ut av bybildet:

«Man tenker seg at et sted i hvert fall bevarer et lett preg av menneskene som har bodd der. Preg: forhøyet eller fordypet avtrykk. Når det gjelder Ernest og Cécile Bruder, og Dora, vil jeg si: fordypet. Jeg sitter igjen med et inntrykk av fravær og tomhet hver gang jeg har vært på et sted der de har bodd».

Norsk idétvilling

«Dora Bruder» er Modianos mest kjente bok. Den kom ut på fransk i 1997, 17 år etter, i 2014, mottok Modiano Nobelprisen i litteratur. Likevel er boka først kommet på norsk nå, det er en unnlatelsessynd, spesielt siden boka har en ekstra relevans for norske lesere. Sakprosaforfatter Espen Søbyes prisbelønte bok, «Kathe, alltid vært i Norge», fra 2003 har et veldig likt utgangspunkt som «Dora Bruder». Begge forfatterne sporer opp all den informasjonen det er å finne om hver sin unge kvinne som brutalt ble drept i Auschwitz.

Jeg vet ikke om Søbye var inspirert av Modianos bok, men de to er uansett interessante å lese opp mot hverandre. Der Søbye har en statistikers hang til eksakte opplysninger og fotnoter er Modiano mer essayistisk i stilen, han forteller også mye om sin egen ungdomstid, i ei bok som driver imellom ytterpunktene essay, biografi og memoir. Med sine 144 luftige sider er den, som mange av Modianos bøker, også en kort affære med imponerende komprimert meningsinnhold.

Litterær snublestein

«Rue des Archives. Rue de Bretagne. Rue des Filles-du-Calvaire». Modiano innprenter gatenavnene i leseren. Her fantes Bruder-familien, nå er de borte.

«Listen over navnene deres er bestandig oppført sammen med de samme gatenavnene. Og de numrene og gatenavnene tilsvarer ikke noe lenger.» skriver Modiano, etter at han har innsett at hele gateløpet er endret siden den gang.

Følelsen han framkaller er lik den man opplever når man ser en snublestein i fortauet, men så ser opp og innser at huset, der de jødiske Holocaust-ofrene bodde, også er forsvunnet.

Tom Lotherington har oversatt flere av Modianos bøker, og også i «Doria Bruder» sitter teksten godt på norsk, uten at det går på bekostning av Modianos særegne stil. Flere steder er det også satt inn forklarende asterisker der deler av meningen ellers ville gått tapt for dem som ikke kan fransk. Det er forbilledlig, akkurat som resten av denne humanistiske og tankevekkende lille perlen av ei bok