Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Så jeg lyset?

Det lyste i hvert fall mot meg, da jeg for første gang i mitt liv sto med en e-bok i handa, og med en litt skjelvende finger prøvde å klikke meg framover side for side, i en novelle av Liv Køltzow.

e-boka vil erstatte boka

  • Jeg må innrømme at jeg verken har vært spesielt spent på eller opptatt av e-boka. Men så fikk jeg den da, plutselig, rett i fanget. Til låns i to dager.

På vei hjem fra jobb dag nr. 1 var det som om den kilte litt, e-boka, der den lå i veska mi. Var jeg viktigere enn vanlig? Var det stort? Eller prøvde jeg bare å mane fram en slags entusiasme? Vel hjemme ble e-boka glemt. Da jeg seint på kvelden hadde lest ferdig en roman - i papirutgave - var fremdeles ikke e-boka i mine tanker. Snart ble det dag nr. 2.

  • Etter en lang dag på jobb, shopping og etterfølgende sushi med en venninne, satt vi utmattet i hver vår stol og snakket om toleranse og om at det selvsagt ikke finnes en sannhet, men at det likevel er viktig å kunne innta noen standpunkter underveis for ikke å bli fullstendig konturløse. Vi var enige. Nikket og smilte. Så kom jeg plutselig til å tenke på e-boka. Med entusiastiske hopp fant jeg den fram. Både engasjert og stolt. Responsen uteble. Med rynkete øyebryn spurte hun: - Hva er det der?

Jeg pekte, forklarte, skrudde den på, viste sider og spurte om hun ville lese noveller eller en roman. Ikke noe svar. Smilet var borte, den gode stemningen også. Så kom det: - Men, hva er vitsen?

  • Jeg svarte. Argumentene kom seilende, som om jeg skulle ta svenneprøven i å markedsføre dingsen. Jeg vet ikke om det var meg selv eller min venninne jeg prøvde å overbevise. Men, hennes ansikt var ikke til å rikke. Hun ga noen tørre kommentarer: - Skal du lese på den lille skjermen der - jeg synes ikke det er noe kult, jeg - jeg kommer aldri til å slutte å lese papirbøker.

Ikke engang da jeg nevnte ryggsekktur og muligheten til å ha med en haug bøker, kom hun på gli. - Jeg bærer heller ti bøker enn å anskaffe meg noe sånt, sa hun. Kvelden var over.

  • Det var ikke e-bokas skyld. Den representerer ingen fare, den er ingen trussel. Vi vil selvsagt aldri slutte å lese papirbøker. E-boka blir et tillegg. Ikke en erstatning. Den er bare en ekstra liten duppeditt vi kan la oss fenge eller irritere av. En liten ting som faktisk er stor å ha i veska. Det er tross alt en verdensnyhet. Og verdensnyheter liker vi jo å like.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media