Kanskje er de litt smigret over at de tiltros slik hypnotisk makt over sinnene der borte i Store Norske Leksikon. Etter at det ble kjent at leksikonredaktørene forandrer oppføringen «indianer» til «den amerikanske urbefolkningen», har det kommet forargede reaksjoner. Det stilles sarkastiske spørsmål om vi nå må si at vi lekte «cowboy og urbefolkning» som barn. Språkprofessor Finn Erik Vinje synes ordet «indianer» er så innarbeidet at det burde få bli i leksikonet.

De kunne godt tatt det litt mer med ro. Det er ingen som vil redigere noens minner eller dagligtale. Endringen er derimot knyttet til at folkene som bodde på det nordamerikanske kontinentet da europeerne kom, og etterkommerne deres, ikke nødvendigvis lar seg beskrive fullgodt med store sekkeord fra en annen tid.

Den tradisjonelle, norske bruken av «indianer» er nært knyttet til mytiske og popkulturelle skikkelser og forbundet med fantasirikene i barndommen. Denne skribent var blant dem som satt hulkende over det siste kapitlet av «Den siste mohikaner» som liten, og heller ville ha pil og bue enn kruttlappistol. Det var nok denne uskyldige entusiasmen som mange følte de indirekte ble bebreidet for da det ble debatt om Siv Jensens Månestråle-kostyme. Lignende forsvarsmekanismer som aktiveres nå: Et sinne over at det skal ha vært noe iboende fordomsfullt ved ens eget språk.