KOMMENTARER

Leksikondebatten:

Så klart er det ikke politisk korrekt sensur når «indianer» endres

Det er mulig både å beholde barndommens fantasiverden, og ta hensyn til at virkeligheten ser litt annerledes ut.

EVENTYRET: Den tradisjonelle, norske bruken av ordet "indianer" er nært forbundet med det mytiske og popkulturelle, her ved Hollywood-filmer som "The Lone Ranger".
EVENTYRET: Den tradisjonelle, norske bruken av ordet "indianer" er nært forbundet med det mytiske og popkulturelle, her ved Hollywood-filmer som "The Lone Ranger". Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Kanskje er de litt smigret over at de tiltros slik hypnotisk makt over sinnene der borte i Store Norske Leksikon. Etter at det ble kjent at leksikonredaktørene forandrer oppføringen «indianer» til «den amerikanske urbefolkningen», har det kommet forargede reaksjoner. Det stilles sarkastiske spørsmål om vi nå må si at vi lekte «cowboy og urbefolkning» som barn. Språkprofessor Finn Erik Vinje synes ordet «indianer» er så innarbeidet at det burde få bli i leksikonet.

De kunne godt tatt det litt mer med ro. Det er ingen som vil redigere noens minner eller dagligtale. Endringen er derimot knyttet til at folkene som bodde på det nordamerikanske kontinentet da europeerne kom, og etterkommerne deres, ikke nødvendigvis lar seg beskrive fullgodt med store sekkeord fra en annen tid.

Den tradisjonelle, norske bruken av «indianer» er nært knyttet til mytiske og popkulturelle skikkelser og forbundet med fantasirikene i barndommen. Denne skribent var blant dem som satt hulkende over det siste kapitlet av «Den siste mohikaner» som liten, og heller ville ha pil og bue enn kruttlappistol. Det var nok denne uskyldige entusiasmen som mange følte de indirekte ble bebreidet for da det ble debatt om Siv Jensens Månestråle-kostyme. Lignende forsvarsmekanismer som aktiveres nå: Et sinne over at det skal ha vært noe iboende fordomsfullt ved ens eget språk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer