TALTE: Den amerikanske presidenten Donald Trump talte til FNs hovedforsamling. Under innledningen fikk han en uventet reaksjon fra publikummet. Video: AP Vis mer

Trump i FN

Så langt har det altså kommet: Verden ler åpenlyst av USA

Det var en gang - for ikke så lenge siden - at det var Iran verden lo av. Nå er det USA vi ler av, mens presteregimet står for en slags ansvarlighet og forutsigbarhet.

Kommentar

Vi burde ha blitt vant til det. Men etter Donald Trumps andre opptreden i FNs hovedforsamling denne uka så står verden måpende i undring over hva denne USAs 45. president finner på. Da Trump atter en gang skrøt av seg selv med å si at hans administrasjon hadde fått til mer enn noen annen administrasjon hadde fått til på så kort tid, så brøt verdens stats- og regjeringssjefer, og FNs korps av erfarne diplomater, ut i åpen latter. For det de aller fleste i denne forsamlingen visste, var at det ingen annen amerikansk administrasjon hadde fått til på så kort tid som Trumps tid, var å skape mer faenskap for verdensorganisasjonen og de verdier som FN står for. Den eneste som ikke skjønte poenget så ut til å være Trump selv, som parerte med å si at det - latteren - hadde han ikke ventet.

Så langt har det altså kommet: Verden ler åpenlyst av USA. Det var en gang - for sju år siden var sist gang - at høydepunktet når det gjelder underholdning og vrangforestillinger under FNs hovedforsamling, var talene til Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Han krevde Israel slettet fra kartet, og kolporterte tanken om at terrorangrepet på USA 11/9 2001 var en konspirasjon. De som ikke forlot salen i protest, begynte ofte å le. Det var forventninger til Ahmadinejads taler, de hadde i det minste en viss underholdningsverdi. Etter to opptredener i FN er det Trump som har tatt over rollen som verdensorganisasjonens - ja verdenssamfunnets - klovn.

Da Ahmadinejads etterfølger som president i Iran, Hassan Rouhani, tok ordet onsdag, var det som om det var ansvarligheten selv som talte. Etter at Trump mandag igjen hadde begrunnet hvorfor han hadde skrotet atomavtalen med Iran fra 2015, så knuste Rouhani verbalt Trumps alenegang i forholdet til Iran med å minne om at en resolusjon i FNs sikkerhetsråd - der USA er en av de fem faste medlemmene - «ikke er et stykke papir.»

- Hvis du misliker JCPOA (atomavtalen med Iran) fordi det er testamentet til dine hjemlige politiske rivaler, så inviterer vi deg til å komme tilbake til sikkerhetsrådsresolusjonen, sa Rouhani. Og minnet Trump om at det er nettopp vedtak i sikkerhetsrådet som etablerer internasjonal rett. Det var et øyeblikk av en selsom erkjennelse for mange. For her belærte en president fra presteregimet i Iran USAs president om elementær internasjonal rett. Og han - representanten for presteregimet - hadde åpenbart rett.

Men Trump gjorde mer skade enn å undergrave sikkerhetsrådets legitimitet. Ti ganger i sin tale brukte han ordet «suverenitet» eller «suveren». «Suverenitet» er begrepet diktatorer og autokrater over hele verden henviser til når de slår tilbake mot for eksempel menneskerettigheter. Til og med det kommunistiske Sovjetunionen aksepterte under Leonid Bresjnev i 1975 i prinsippet menneskerettighetenes universelle karakter med å skrive under Helsingfors-erklæringen. Erklæringen ble brukt av dissidenter i Øst-Europa til å utvide ytringsfriheten og rommet for politisk frihet.

Nå kan Assad i Syria, Xi i Kina, Putin i Russland, Duterte på Filippinene, og tyranner og demokratimotstandere over hele verden, henvise til deres lands «suverenitet» hver gang de blir kritisert for sin omgang med menneskerettighetene. Vel vitende om at prinsippet om «suverenitet» har støtte hos USAs president, støtte i det embetet som en gang var ledelsen av «den frie verden». Visst var denne ledelsen ofte hyklersk og mangelfull i Latin-Amerika og i kolonikriger. Men for mange var den også et redskap som kunne brukes til å presse fram demokratisk endring mange steder. Med Trump er dette redskapet for USAs del kastet på historiens skraphaug. Det er til å grine av.

Etter Trumps andre opptreden i FNs hovedforsamling står vi tilbake i latter og i gråt. Uten at noen av delene gjør verden noe bedre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.