BLENDENDE: Halldis Moren Vesaas leste alltid mannens bøker først. «Is-slottet» opplevde hun som helt spesiell. Her er paret hjemme på gården, med utsikt mot Midtbø og Vidjevatnet. Fioto: Johan Brun

Foto:  Johan Brun/Dagbladet
BLENDENDE: Halldis Moren Vesaas leste alltid mannens bøker først. «Is-slottet» opplevde hun som helt spesiell. Her er paret hjemme på gården, med utsikt mot Midtbø og Vidjevatnet. Fioto: Johan Brun Foto: Johan Brun/DagbladetVis mer

«Så lenge det finst draum, finst det òg diktning»

50 år siden Tarjei Vesaas fikk Nordisk Råds Litteraturpris.

I kveld slår foreningen Norden på stortromma i Litteraturhuset i Oslo og feirer at det er 50 år siden Norge fikk sin første vinner av Nordisk Råds Litteraturpris. I 1964 fikk Tarjei Vesaas prisen for romanen «Is-slottet».

Olav Vesaas forteller om sin far, og Vesaas' sambygding Åsulv Edland snakker med de norske prisvinnerne Merethe Lindstrøm og Lars Saabye Christensen.

 Dessuten kommer dansken Kim Leine, som fikk fjorårets pris for den fabelaktige romanen «Profetene i Evighetsfjorden». Kim Leine vokste opp i Seljord, der hans mor fortsatt bor.

I sin biografi over sin far, «Løynde land», forteller Olav Vesaas at «Is-slottet» ble til i en dikterisk raptus vinteren og våren 1963, etter en visjon Vesaas hadde hatt i bakhodet helt siden 1935. Da det løsnet, kom boka som det dikteren kaller «eit slikt spontant utbrot som det ein hende gong skjer for skribenten å oppleve».

Kona Halldis var ofte «forundra og imponert» over det mannen skrev, men ingenting hadde «blenda meg slik som denne boka gjorde».

1. februar kom budskapet om at Vesaas var tildelt Nordisk Råds Litteraturpris. «Det blir sagt at dikninga står i fare i våre dagar,» sa Vesaas i sin takketale. «Det trur eg ikkje noko på. Former kan nok gå under, men berre for å skifte. Det som ikkje går under, er menneskets draum. Draumen fødes på nytt med kvart eit nytt lite barn frå mors liv. Så lenge det finst draum, finst det òg diktning.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden prisen ble opprettet i 1962, er den tildelt 15 svensker, 10 dansker, 10 nordmenn, 8 finner, 7 islendinger, 2 fra Færøyene, en fra det samiske området, ingen fra Grønland. Svensken Eivind Johnson fikk prisen i 1962, finnen Väinö Linna året etter, Tarjei Vesaas den tredje i 1964. Klaus Rifbjerg var den første dansken i 1970 og Olufr Johann Sigurdsson føyde Island til lista i 1976.

La oss nevne at tre svensker i perioden fra 1962 har fått Nobelprisen, men ingen andre nordiske diktere. I alt har tre nordmenn, tre dansker, én finne, én islending og hele sju svenske diktere fått den gjeveste av alle litterære priser.

I år er Thomas Espedal med boka «Bergeners» og Mona Høvring med «Camillas lange netter» kandidater til Nordisk Råds litteraturpris, valgt ut av de norske jurymedlemmene Helene Uri og Erik Bjerck Hagen.

Espedal er nominert for tredje gang. Han har likevel mye å gå på i forhold til Stein Mehren, som har vært nominert sju ganger uten å få prisen. Men det fins håp. Dansken Henrik Nordbrandt fikk prisen i år 2000 etter sin fjerde nominasjon.

I kveld skal Tarjei Vesaas feires. «Isslottet» er en enestående roman. Den blir fortsatt lest, i større grad enn mange andre bøker som er hedret med denne prisen, som gjerne kan kalles «lille Nobelprisen», selv om den «bare» innbringer vinneren 350 000 kroner. Nobelprisen er for tida på rundt ti millioner.

De 50 000 kronene Vesaas fikk i 1964, brukte han til et fond. Rentene går til det som fortsatt er Tarjei Vesaas' debutantpris. Lista over de som har fått den, er dypt imponerende. I går ble den utdelt for 53. gang, til Gina Cornelia Pedersen for romanen «Null». Det er all grunn til å gratulere og krysse fingrene for en lysende framtid.