STORSVINDLER: Gilbert Chikli (52) med kona Shirly Chikli (33) hjemme i Israel. Chikli lurte til seg penger fra noen av verdens største selskaper. Foto: AP Photo / Oded Balilty
STORSVINDLER: Gilbert Chikli (52) med kona Shirly Chikli (33) hjemme i Israel. Chikli lurte til seg penger fra noen av verdens største selskaper. Foto: AP Photo / Oded BaliltyVis mer

Så lett svindlet Glibert Chikli selskaper for flere hundre millioner

Samme metode benyttes nå mot norske bedrifter.

Meninger

Ved hjelp noen telefonsamtaler og god historiefortelling svindlet Gilbert Chikli et titalls foretak for flere hundre millioner kroner, på under to år. Historien om hvordan han gjorde det er blitt viet mye oppmerksomhet i mediene. Det er også blitt laget en film om den fransk-israelske mannen, og hans svindelmetode.

Spaltist

Elin Reitan

er forbrukerøkonom i Nordea.

Siste publiserte innlegg

Chiklis første svindel skal ha funnet sted i juli 2005 da Chikli skal ha ringt en ansatt ved en La Banque Postale filial. Med autoritær stemme utga han seg for å være bankens administrerende direktør. Han fortalte den ansatte at han trengte hennes hjelp i en hemmelig terroretterforskning, og informerte om at hun snart ville bli kontaktet av en mann ved navn Paul.

De neste tre dagene mottok den bankansatte 43 samtaler fra Paul, som var ett av Chiklis mange pseudo. Han forklarte henne blant annet at flere av bankens kunder var terrormistenkt, og at han måtte få navnet på noen av de største kundene til banken. Han ba også om kontanter, slik at han kunne sjekke om sedlene var stjålet eller ikke. Han forsikret henne samtidig om at han ville returnere pengene så fort han hadde undersøkt dem.

Tre dager etter den første telefonsamtalen skal den bankansatte kvinnen i La Banque Postale ha fylt en bag med 358.000 euro. Deretter tok hun en taxi til en kafe øst i Paris, hvor hun overleverte pengene. Etter dette hørte hun ikke noe mer fra Paul a la Chikli.

De neste par årene brukte Chikli, og hans medsammensvorne, tilsvarende metoder for å svindle en rekke veletablerte selskap, blant dem Accenture, HSBC, Post Office Bank og American Express. Totalt skal han ha svindlet 33 selskaper for over 60 millioner euro.

Ofte fikk Chikli sine ofre til å overføre penger til sine kontoer i Dubai, Russland, Kina og Hong Kong. På denne måten kunne Chikli i løpet av få år opparbeide seg en anselig formue, samtidig som han iherdig forsøkte å hvitvaske pengene.

Chikli ble til slutt arrestert, men slapp ut mot kausjon i 2009. Da rømte han til Israel hvor han ble boende i flere år. I 2017 ble han arrestert på nytt.

Svindelmetoden Chikli benyttet seg av kalles i dag for CEO-svindel, og er en svindelform som også rammer norske selskaper. Det trengs ikke store tekniske kunnskaper eller forberedelser for å utføre CEO-svindel. Det er det kun noen søk på for eksempel LinkedIn, oppsett av en falsk e-postadresse og noen telefonsamtaler som skal til for å svindle noen for store summer. Når det er sagt er det også mange eksempler på CEO-svindlere som benytter seg av raffinerte og høyteknologiske svindelgrep.

Flere norske selskap er blitt rammet av CEO-svindel.

I slike svindler blir gjerne en ansatt kontaktet av noen som utgir seg for å være en av selskapets nøkkelpersoner, som for eksempel administrerende direktør eller økonomisjef. Men svindleren kan også utgi seg for å være en ansatt med en mindre sentral posisjon i selskapet.

Svindleren fabrikkerer gjerne en historie der han eller hun legger vekt på viktigheten av at den ansatte handler raskt og diskret. For å styrke sin troverdighet er det ikke uvanlig at svindleren har kontakt med offeret på flere plattformer, og kommuniserer både via telefon, e-post og SMS. Offeret blir gjerne bedt om å overføre en større pengesum til en konto, som tilhører svindleren. Når dette er gjort er det gjerne umulig å få tak i svindelen.

Hvem som helst kan bli offer for CEO-svindel, og det er lett å la seg lure. Svindlerne er gjerne gode til både å skrive og snakke norsk, dessuten trengs det nødvendigvis ikke spesielt raffinerte tekniske løsninger for å svindle noen på denne måten. Den teknologiske utviklingen har samtidig gjort det lettere å utgi seg for å være noen andre enn den man er.

Alle ansatte bør være oppmerksom på CEO-svindel, og du bør være spesielt oppmerksom dersom noen kontakter deg for å utføre handlinger som må gjøres raskt og konfidensielt. Også dersom du får følelsen av å være den utvalgte til ett spesielt oppdrag kan det være grunn til å være på vakt.

Her er noen tips til hva bedrifter kan gjøre for å redusere sjansen for å bli utsatt for CEO-svindel:

  • Sørg for å ha gode interne rutiner for hva de ansatte skal gjøre dersom de blir, eller mistenker at de blir, utsatt for CEO-svindel.
  • Øk kunnskapen om CEO-svindel blant de ansatte, slik at de lettere kan identifisere denne typen svindel samt tar sine forhåndsregler i sin daglige drift.
  • Se over hvilke rutiner selskapet har når betalingsoppdrag utføres. Innfør for eksempel «The Four Eye Principle» som betyr at minst to personer skal godkjenne eventuelle overføringer. Sørg også for at de ansatte forstår hva dette prinsippet betyr.
  • Se over hva som finnes av informasjon på bedriftens hjemmeside og vurder om dere gir fra dere informasjon som senere kan benyttes av CEO-svindlere.
  • Sørg for at dere har en god plan for sosiale medier og hva dere deler og ikke deler der. Vurder også om det er riktig for din bedrift å være til stede på SoMe-plattformer.
  • Anmeld eventuelle svindelforsøk til politiet og selskapets bankforbindelse.
  • Dersom dere blir svindlet, vær modige nok til å bruke hendelsen som et eksempel til å skape bevissthet rundt svindel både internt i selskapet og eksternt.