- Så mye hav og himmel!

BERGEN (Dagbladet): - Hos mine foreldre i Brest på Normandie-kysten hang det en reproduksjon av Eilif Petersens maleri «På utkikk» fra 1889. Jeg var fascinert av bildet under oppveksten og gikk med malerdrømmer - men ante ingen ting om hvem kunstneren var. Så oppdager jeg originalen i samlingen til Bergens Kunstmuseum.

Alain Robbe-Grillet slår ut med hendene der han står foran maleriet med den ene sittende og de fem liggende fiskerne på Jærstranda. De speider ut mot det opprørte havet som går skumhvitt mot kaldt grønt, og er rede til å dra ut for å hjelpe kamerater eller ukjente sjøfarere i nød. Her henger Petersens latent ladde scene i første sal - eller snarere som et innledningskapittel - i billedfortellingen, som den franske filmmannen og forfatteren har komponert som sommerutstilling i Bergens Kunstmuseum. Direktør Gunnar Kvaran gjentar fjorårets sommerlige suksess. Da gjorde professor emeritus i filosofi fra USA - Arthur Danto - sin særegne vri på presentasjonen av de mer eller mindre kjente verkene i Bergens-museet. Film- og nyromanforfatteren Alain Robbe-Grillet sa som forgjengeren ja med det samme.

- I det første bildet - Christian Kroghs atelierscene fra Kristiania-bohemens dager - er den opphengte paletten viktig. Det er i fargene alt maleri begynner, men de må stemmes i forhold til virkeligheten utenfor. Derfor ser alle modellene på maleriene i første sal ut mot noe som vi ikke ser. Det kan være håpet til det livet som ligger foran, som hos ungdommen. Men allerede her - som i det lille og tilsynelatende idylliske «Gutten med gjessene» av Erik Werenskiold fra 1988 - kommer dødsskyggen inn. Det ligger et sjølik i strandkanten, og på grensa mellom elementene hav og strand melder eksistensen om sitt memento mori. I Peder Balkes dramatiske «Vardøhus festning» blir menneskets målestokk dramatisk satt i relieff mot den sublime naturens velde, og det røde lyset langs horisonten synes å varsle om brann og katastrofe.

Medrivende syn

Den 77-årige skribenten har et medrivende billedsyn, og han har plukket enkelte bilder fram fra gjemmene i museets magasiner som knapt noen kjenner. Skutemaleren Johan Benneters store marine «Den flyvende hollender» blir i Robbe-Grillets regi mye mer enn marint effektmakeri. Sammenstilt med I.C. Dahls lille lerret med en korsliknende - og Caspar David Friedrich-påvirket - mastetopp fra et sunket skip, er en kontekst som taler uten å bli hul patos. Når så Christian Krohgs mesterverk «Kobbegrunnen»(med den forræderiske dybden under dønningene) trer inn i som cellotone i triospill, lykkes manusforfatteren til nybølgefilmen «I fjor i Marienbad» (1961) så det synger på veggene.

Surrealister

- Jeg så på noen stillbilder fra «I fjor i Marienbad» forleden, og måten Alain Resnais og du grupperer personene på minner om surrealister som René Magritte og særlig Paul Delvaux. Kjente du de to belgierne personlig?

- Magritte var død da jeg samarbeidet med hans enke om et prosjekt, men Delvaux har jeg samarbeidet direkte med. Dessverre ble det ikke dialog som i tilfellet Rauschenberg - han nøyde seg med å illustrere etter mine tekster.

- Hva slo deg som det mest karakteristiske med den norske kunsten du har brukt i din billedfortelling?

Himmel og hav

- At det var så mye bra maleri på tvers av generasjonene. I I.C. Dahl oppdaget jeg en utmerket maler, og Edvard Munchs «Døden i sykeværelset» (som avslutter utstillingen» er ganske enkelt et flott bilde. Samtidig fascineres jeg av samtidskunstnere som Svein Bollings truende «Ung mann» fra 70-åra, og ikke minst «I mitt hus» av Inger Marit Saastad hvor lyset formelig flommer inn i et bilde som også eier dystre skygger. Det er så mye himmel og hav hos norske malere.

- I likhet med Arthur Danto henger du Odd Nerdrum ved siden av Pablo Picasso.

- Nerdrums bilde av voldsmannen og det avhogde hestehodet griner av død, og i Picassos grå «Sylvette» blir kvinnen med hestehalen til et skjelett.