Sa nei til Harry Potter

Både Aschehoug og Cappelens Forlag takket nei til å kjøpe rettighetene til J. K. Rowlings «Harry Potter». Det angrer de antakelig på nå. Forlaget Damm regner med å omsette for mellom 10 og 12 millioner kroner på de tre «Harry Potter»-bøkene som nå er oversatt til norsk.

Siste nummer av Økonomisk Rapport (ØR) som kommer i dag bringer historien om forlagenes kamp, eller rettere sagt mangel på kamp, for å sikre seg rettighetene til millionsuksessen «Harry Potter».

Refuserte

Selv om Cappelen fikk manus på bokmessen i Frankfurt 1997 og Aschehoug ble forespurt omtrent samtidig, refuserte begge forlagene tilbudet om rettighetene. ØR melder at Cappelen antakelig kunne ha fått rettighetene til den første «Harry Potter»-boka for rundt 10000 kroner.

Høsten 1998 viste derimot flere norske forlag interesse for bokprosjektet. Både Pax forlags barne- og ungdomsavdeling og Gyldendal Tiden deltok i budkampen.

Dyre

Redaksjonssjef Einar Ibenholt, i Gyldendal Tiden, sier til ØR at forlaget strakk seg lenger enn de hadde gjort tidligere, men at de fremdeles vurderte prosjektet som risikabelt.

Noe av grunnen til dette var nok Bokklubbenes foreløpige reservasjon i 1998. Anne Horn i Pax sier til ØR at «en oversatt roman som bokklubbene ikke satser på er tung å selge i Norge.»