Så sinna!

Platon har etablert det klassiske bildet av hesten som en kraft i menneskesinnet som må mestres. «Bak Mumme bor Moni» av Gro Dahle og Svein Nyhus er en variant av denne historien, fortalt i ord og bilder for barn.

Mumme er en rolig gutt som bak der et sted har en del av seg som heter Moni. Han «har krefter som ingen andre, for to tusen kreps bor i kroppen til Moni og klyper og klyper». Moni kommer blant annet ridende på «Store Svarte Hesten» som har seksten bein. Mumme lever i nærkamp med sitt eget destruktive sinne, og etter hvert vinner han makten over den skremmende kraften. Da kan hesten føre ham helt til månen.

Det er et visst slektskap mellom Mumme og Victor, hovedpersonen i Svein Nyhus' fabelaktige egne utgivelse fra i fjor, «Verden har ingen hjørner». Gro Dahle tilfører et annet temperament, mer bråkete og kaotisk. Det passer i og for seg godt til tematikken.

Men det skaper mye støy og gjør ikke boka så helstøpt som klassikeren om Victor. Så er det da også et komplekst tema Dahle og Nyhus prisverdig nok har gitt seg i kast med.