KOMMENTARER

Så spent som bare Spania

På 40 år med folkestyre har Spania aldri opplevd så sterke politiske utfordringer. De kan bare løses med politisk kløkt, skriver Einar Hagvaag.

SPENT: Spania er i spenning. Katalanerne settes under formynderskap. Her deltar visepresident Oriol Junqueras og president Carles Puigdemont i en demonstrasjon i Barcelona lørdag mot fengsling av ledere som har tatt på seg ansvaret for folkeavstemning om uavhengighet. Foto: NTB Scanpix / AFP / PAU BARRENA
SPENT: Spania er i spenning. Katalanerne settes under formynderskap. Her deltar visepresident Oriol Junqueras og president Carles Puigdemont i en demonstrasjon i Barcelona lørdag mot fengsling av ledere som har tatt på seg ansvaret for folkeavstemning om uavhengighet. Foto: NTB Scanpix / AFP / PAU BARRENA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er spente dager i Spania. Ingen kan i dag si hvordan den pågående krisa mellom regjeringene i Spania og landsdelen Catalonia vil ende. Men Spania blir aldri som før, heller ikke Catalonia, så mye er sikkert. Spanias regjering under statsminister Mariano Rajoy vil sette Catalonia under formynderskap. Det vil Senatet ganske sikkert godkjenne, trolig 31. oktober. Han vil så skrive ut nyvalg i Catalonia, «snarest mulig» og innen seks måneder, men det er ikke mulig før nyttår.

Idet Rajoy vil ta i bruk paragraf 155 i Grunnloven for å overstyre Catalonia, er det omsider slutt på den juridiske kampen mellom lederne i Barcelona og Madrid, der de første har gjort det ene vedtaket etter det andre som så de siste har gått til domstolene med og fått dem kjent lovstridige. Nå er det tid for politikk. Det blir ikke mindre spennende.

Hva de katalanske velgerne vil stemme på valgets dag er umulig å forutse. Hva som vil skje i mellomtida vet ingen. Gitt store politiske spenninger i Spania og i Catalonia kan mye gå galt for alle parter. Etterpå skal det forhandles om reformer i Grunnloven, som er fra 1978 og moden for endring. Men verken i Spania ellers eller i Catalonia er det enighet om hvordan det nye politiske regimet skal være. Skal reformer tjene til noe, og blant annet dempe den pågående krisa med Catalonia, må landsdelene få utvidet sjølstyre. Det krever også landsdelen Baskerland. Jada, det blir det strid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer