Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Så tenner vi adventskransen

FORMÅLET MED

den kristne formålsparagrafen er ikke «at barnehageansatte skal pålegges å misjonere for protestantisk kristendom» slik Thomas Hylland Eriksen mot bedre vitende skriver i sitt debattinnlegg i Dagbladet 29.11.04. Slik har det aldri vært og slik skal det heller aldri bli.

Debatten om den kristne formålsparagrafen handler om det fortsatt skal være lov å tenne en adventskrans i barnehagen eller lære barna om hvorfor vi feirer jul og påske. I disse dager forbereder mange barnehager seg til jul. Barna tenner adventskrans eller har juleverksted. Slik får de kunnskap om viktige verdier og tradisjoner i vårt samfunn. Jeg er overbevist om at mange foreldre setter pris på denne dimensjonen ved barnehagehverdagen.

SAMTIDIG SKAL VI

ta på alvor at Norge har blitt et pluralistisk og mangfoldig samfunn. Mitt inntrykk er at barnehagene i dag er svært flinke til å inkludere og ta hensyn til minoriteter. Det norske samfunnet har gjennomgått dyptgripende forandringer de siste tiårene. Fra å være en nasjon med en relativt ensartet kultur, er det norske samfunnet nå preget av stort kulturelt og religiøst mangfold. Mangfoldet er uten tvil en berikelse for Norge - men setter store krav til oss som medmennesker. Toleranse og respekt handler om å kunne leve med ulike meninger og akseptere at andre ønsker å leve, tenke og tro annerledes enn deg selv.

En nøkkel til dette er å gi barn og ungdom en trygg forankring i egen tradisjon og identitet. Trosopplæringsreformen, som Samarbeidsregjeringen har lagt fram, gir alle trossamfunn midler til å gi sine barn og unge slik opplæring. Jeg tror dette er særlig viktig i et samfunn med økende kulturelt og religiøst mangfold.

En annen nøkkel er økt religionsdiaolog - som blant annet statsminister Kjell Magne Bondevik har vært en varm talsmann for. Nettopp de som selv er religiøse, vet best hvilken verdi religion har for andre mennesker.

DET ER UNDERLIG

at debatten om den kristne formålsparagrafen har blusset opp med den styrken vi har sett den siste tiden. I utkastet til ny barnehagelov foreslår barne- og familieminister Laila Dåvøy å videreføre den formålsparagrafen de offentlige barnehagene har hatt siden 1975. Paragrafen har overlevd regjeringer i ulike farger og barnehagene rapporterer at ordningen fungerer godt. Det drives ikke misjonering i barnehagene og det er mulig å få fritak fra aktiviteter som for eksempel kirkebesøk.

På denne bakgrunn er det interessant å se hvordan Human-Etisk Forbund, en rekke lederskribenter og flere aktive samfunnsdebattanter lader kanonene og fyrer av den ene salven verre enn den andre mot KrF. Kan det ha sammenheng med at det passer så godt å skyte nå som en KrF-kvinne bestyrer Barne- og familiedepartementet?

Og er det sannsynlig at ord som misjonær, monoreligiøs og intolerant hadde blitt hentet fram dersom de samme debattantene skulle beskrive en formålsparagraf-tilhenger i et annet politisk parti?

Debatten om den kristne formålsparagrafen er ikke en debatt mellom ensporede fundamentalister på den ene sidene og vidsynte humanister på den andre - selv om noen forsøker å framstille det slik. Utdanningsforbundet ønsker selv å beholde en form for kristen formålsparagraf og de fleste foreldre ønsker at juleevangeliet fortsatt skal kunne leses i barnehagene. Mer dramatisk er det ikke!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media