Så usexy at det nesten er interessant

Man vil ikke ligge med noen av hovedpersonene i «The Bounty Hunter».

||| FILM: Jenny, Jenny, Jenny. Hvorfor gjør du dette mot deg selv?

Hvorfor fortsetter du å lage grusomme romantiske komedier basert dine egne signaturfakter — den rasende, altfor raske gangen i høye hæler og kombinasjonen oppspilte øyne og sammensnurpet munn over armer i kors - som var mildt morsomme for femten år siden og aldri har vært det siden? Og hvorfor velge å spille mot Gerard Butler, som du har absolutt nada kjemi med på lerretet?

Var det bare for å kunne gnukke deg inntil ham som en klut mot et vaskebrett foran fotografene på Golden Globe-utdelingen tidligere i år, iført kveldens høyeste splitt, vel vitende om at eksen din og den hotte, Oscar-belønnede kjæresten hans allerede hadde ankommet?

Er du sikker på at du har det helt bra?

Halvhjertet action«The Bounty Hunter» er en av disse kjærlighetsfilmene som insisterer på å være en halvhjertet actionfilm samtidig, og dermed mislykkes med begge deler.

Milo Boyd (Butler) er en rufsete politimann som etter skilsmissen fra reporteren Nicole (Jennifer Aniston) har rufset seg til enda mer og mistet jobben.

Han jobber nå som dusørjeger, og hopper opp og ned av henrykkelse når det blir klart at den arbeidsnarkomane Nicole etter en mindre foreteelse har unnlatt å møte på en rettslig høring, og plutselig er etterlyst.

Dum stut For det meste består filmen av idiotisk krangling som åpenbart er ment å være sensuell mellom de to anspente, irriterende hovedpersonene.

Gerard Butler har opparbeidet seg et omdømme som Hollywoods superhunk i den grad at han tror han bare kan møte opp og vise frem magemusklene, og så vil kvinner falle om i orgasmiske krampetrekninger. I «The Bounty Hunter» er han nesten fascinerende usexy; en stor, dum stut som hevner seg på ekskona ved, av alle ting, å spise potetgull i senga. Du har ikke lyst til å ligge med ham. Du har ikke lyst til å ligge med noen av dem.

Du vil egentlig bare la dem holde på med den dustete maktkampen sin, og komme deg tilbake til det paradiset som er ditt eget liv.