KOMMENTARER

Så var drapet på juryen fullført

Etter 130 år sendes den norske juryen hjem. Skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker skal ikke lenger avgjøres av ti lekfolk. Vi kan kjenne gufset fra embetsmannsstaten, skriver John O. Egeland.

Oslo  20160201.
Stadig flere dømmes i det norske rettsvesen. Norske lover danner grunnlaget for hvordan den straffedømte blir dømt. Norges lover 1687-2014.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20160201. Stadig flere dømmes i det norske rettsvesen. Norske lover danner grunnlaget for hvordan den straffedømte blir dømt. Norges lover 1687-2014. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ifølge Aftenposten er Høyre, Frp og KrF blitt enige om hva som skal erstatte juryordningen. Heretter skal lagmannsretten settes med fem lekdommere og to juridiske dommere i de aller mest alvorlige straffesakene. For domfellelse i disse sakene kreves det et flertall på fem av de sju dommerne. Av disse må minst en være fagdommer, noe som i praksis gir de juridiske dommerne en form for veto. I de øvrige ankesakene vil det kun kreves alminnelig flertall for et bestemt resultat.

Det har lenge vært klart at det gikk mot en avvikling av den norske juryordningen, som i sin opprinnelige form ble vedtatt av Stortinget i 1887. I 2015 ba flertallet på Stortinget regjeringen om å oppheve juryordningen og erstatte den med en meddomsrett. Torsdag denne uka ble det klart hvordan vektingen mellom leke og faglige dommere vil bli. Fem lekdommere og to fagdommere er et politisk kompromiss. Blant de juridiske dommerne er det likevel liten glede å spore. Nestlederen i Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larsen, sier til Aftenposten at de hadde foretrukket en ordning med fire lekdommere og tre fagdommere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer