MONTØRMAKT: Ettersom skyskraperne på Manhattan skjøt i været, utviklet også teknikken seg for hvordan folk skulle komme oppover i etasjene. Elevatorene fikk en spesiell betydning. Dette ga de som kunne bygge dem, en egen maktposisjon. FOTO: NTB Scanpix
MONTØRMAKT: Ettersom skyskraperne på Manhattan skjøt i været, utviklet også teknikken seg for hvordan folk skulle komme oppover i etasjene. Elevatorene fikk en spesiell betydning. Dette ga de som kunne bygge dem, en egen maktposisjon. FOTO: NTB ScanpixVis mer

- Så velskrevet at våre hjemlige heisarbeidere bør sette av tid til å lese den, selv om streiken nå er over

Dette må være den mest detaljrike roman om heismontører som noensinne er skrevet.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Manhattan med sine skyskrapere er full av heiser, nye og gamle, ruklete og strømlinjeformede. Etter romanen «Intuisjonisten» blir å ta heis aldri det samme.

Ordet «heismontør» har en egen klang i Norge. Denne yrkesgruppen er mer forbundet med streik enn med den faglige dyktigheten som vi alle nærmest til daglig er nødt til å stole på der vi lar oss heve og senke opp gjennom etasjene, i små lukkede kasser som styres av kabler, vaiere, lodd, motorer og elektrisk strøm.

Seinest denne uka ble en heismontør-streik avsluttet etter to måneders konflikt. Mest dramatisk var det likevel på 1970-tallet. I 1974 ble den ene heisen etter den andre sperret med plastbånd, gjennom en tre måneder lang streik.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn