VIL IKKE GJØRE NOE MED ULIKHETENE: Thorhild Widvey (H) registrerer ulikhetene, men vil ikke gjøre noe med dem. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL IKKE GJØRE NOE MED ULIKHETENE: Thorhild Widvey (H) registrerer ulikhetene, men vil ikke gjøre noe med dem. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Såååå store forskjeller: Enorme variasjoner i norske kommuners kultursatsing

Mens noen kommuner bruker opp mot 20 000 kroner per innbygger på kulturtilbud, avser andre bare noen hundrelapper i året. Betenkelige forskjeller, mener sjefen for kulturrådet, men Widvey tar ingen ansvar.

(Dagbladet): Det er store forskjeller i hvor mye norske kommuner bruker på kulturtilbud til sine innbyggere. Mens kraftkommunen Bykle i Aust-Agder topper statistikken, og bruker 19116 kroner på kultur per innbygger, avser Selje i Sogn og Fjordane bare 312 kroner per innbygger i kulturtilbud. 

Modalen, Eidfjord og Utsira er de andre kulturvinnerne. De tre kommunene bruker alle over 10 000 kulturkroner i året per innbygger på tilbud som bibliotek og kulturskole. 

Samtidig bruker 21 kommuner i Norge mindre enn tusenlappen i året på hver innbyggers kulturtilbud. Forskjellene skyldes i all hovedsak variasjoner i kommuneøkonomi, og ulike politiske prioriteringer. 

- Det syns jeg er betenkelige forskjeller. Et godt kulturtilbud gjør kommunen attraktiv, og kommunepolitikerne bør dermed brette opp ermene og satse på kultur, sier Yngve Slettholm, leder i Norsk kulturråd. 

Kulturministeren vil ikke handle Tidligere statsråd og Sp-leder Anne Enger la fram Enger-utredningen i 2013, og slo da fast at den kulturelle grunnmuren mange steder er nede for telling, og at det trenges satsing ute i distriktene på bibliotek og kulturskole.

Nå, to år senere, er Slettholm klar på at de store forskjellene i kultursatsing kan svekke denne grunnmuren. 

- Den kulturelle grunnmuren bør ha høy kvalitet landet over, det er veldig viktig. Kulturlivet foregår lokalt, der folk flest er. Biblioteker og kulturskoler er sentrale arenaer for læring, kultur og aktivitet over hele landet, et grunnleggende lavterskel-kulturtilbud for alle landets innbyggere, sier Slettholm videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturminister Thorhild Widvey (H) registrerer forskjellene, men understreker at det ikke er hennes oppgave å jevne dem ut. 

- Jeg har stor tiltro til at lokalpolitikerne selv vet hvordan kommunekronene skal fordeles og ser ikke på det som min oppgave å gå inn og beordre dem til å bruke mer penger på kulturtilbud, sier Widvey (H) og legger til:

- Og jeg tror våre lokalpolitikere vet hvor viktig kultur er for trivsel i et lokalsamfunn. Kulturen er der folk møtes, og det er viktig at lokalpolitikerne legger til rette for at kulturen kan blomstre, også lokalt. Men det er ikke en kulturministers oppgave å gå inn i kommunebudsjettene.

Etterlyser øremerkinger I Gaular, som bruker 481 kroner på kultur i året per innbygger, nest dårligst i landet, etterlyser kultursjefen mer øremerkede midler. Han sier kultur nesten alltid taper drakampen om pengene fra staten.

- Jeg skulle så gjerne hatt mer øremerka midler. Mange av kulturtjenestene er ikke lovpålagt, og derfor holder kommunen tilbake på bruken, selv om viljen og ønsket er der. Det er ikke noen sprek pengebruk på kultur her i Gaular, for å si det sånn, sier Bjørnar Fjellhaug, skule og kultursjef i Senterparti-kommunen Gaular.

- Hva ønsker du å bruke mer penger på?

- Det er stor politisk enighet om kulturskole for barn, men midlene må tas fra eldreomsorg, helse og skole, er det politisk vanskelig å gjennomføre, sier han.

På toppen av lista, i Bykle, hevder kommunen at satsinga på kultur løfter lokalmiljøet.

- Kultur gjør Bykle til et bra sted å bo. Vi satser på frivillighet, og bruker mye penger på å legge til rette for lag og frivillige. Vi har også landets lengste åpningstidf på bibliotek og har et grendehus med mye liv, åpent til ti på kvelden. Det skjer mye her med tanke på hvor liten kommune vi er, sier Unn Hovden, fagleder kulturhus i Bykle. 

Ap tar ikke selvkritikk Kulturpolitiker i Arbeiderpartiet, Hege Liadal, er ikke enig med kulturministeren, og mener politikerne på Stortinget kan gjøre noe å jevne ut forskjeller i kulturpengebruk. 

- Ja. Vi har laget kulturtilbud til alle gjennom den kulturelle skolesekken, kulturelle spaserstokken, kulturkort for ungdom og kulturtimen til barn. I tillegg behøves det en god kommuneøkonomi, som gir rom for satsing også når lokale tilbud ikke er lovfestet, sier hun og legger til:

- At sosial ulikhet gjenspeiles i folks deltagelse i kulturvirksomhet ble bekreftet av kulturutredningen. 

- Men dere hadde kulturdepartementet i åtte år. Dette er vel mer ditt ansvar enn Widveys?

- Vi doblet kulturbudsjettet fra 2005-2013. Vi begynte arbeidet med å bygge en kulturnasjon. Kulturministeren innsats ser ut til først og fremst å dreie seg om å finne private penger. Sponsorer og Gaveforsterkningsordninger skal åpenbart erstatte kulturinnsats over statsbudsjettet. Det sier seg selv at det ikke er svaret på å redusere verken forsjeller i tilgang på kultur mellom folk og mellom kommuner, svarer Liadal.

Hun skyver med det ballen tilbake til kulturministeren, som fastholder at øremerka midler til kultur ikke er aktuelt for henne. 

- I motsetning til andre, så er jeg mot å øremerke midler til kultur. Jeg har stor tiltro til at lokalpolitikere selv vet best, uansett hvilken politisk farge de har, sier kulturministeren. 

Såååå store forskjeller: Enorme variasjoner i norske kommuners kultursatsing