Saabye hyller Hamsun

KØBENHAVN (Dagbladet): -Knut Hamsun plager oss. Og vi skal aldri bli ferdig med ham, sier Lars Saabye Christensen. I dag skal Norges mest hyllede nålevende forfatter hylle Norges mest feirede og falne forfatter som døde for nøyaktig 50 år siden.

Vi er i byen der Knut Hamsun en gang spiste på blyantstumper for å holde sulten på avstand. Mot oss kommer en om ikke velfødd, så i alle fall velholden forfatter. Lars Saabye Christensen er i byen for å snakke med danske aviser om Nordisk Råds litteraturpris, men også for å være med på markeringen av 50-årsdagen for Hamsuns død.

Første gang

For i København har merksnodige saker skjedd. I dag avdukes nemlig en plakett over dikteren i Sankt Hans Gade 18. Her skrev Hamsun de første fragmentene av «Sult» sommeren og høsten 1888. Avdukningen av den første offisielle plaketten over Norges største dikter skjer altså i Danmark, og ikke i Norge. Saabye Christensen tar slik kulturhistorie med stor ro.

- Men det er all right med en plakett, for dette er også byhistorie. Men gatenavn er jeg ikke spesielt opptatt av. Da har jeg mer tro på det som har vært sagt om et eget Hamsun-senter. Det vil være mer i tråd med hva forfatteren står for.

Saabye Christensen var ikke gamle sneipen da han oppdaget en roman ved navn «Sult» i foreldrenes bokhyller. Det gjorde et voldsomt utslag på den christenske skala.

- Det ble en av disse opplevelsene som ikke kommer mange ganger i livet. Hvor du er uten filter, uten hemninger og blir totalt overveldet. Der og da bestemte jeg meg for å lese alt av Hamsun.

- Hva falt du for i «Sult»?

- Styrken, intensiteten og det ekstreme. Men det er også en desperat morsom roman. Jeg setter også pris på at byen ikke blir brukt som en kulisse, men er en levende organisme i fortellingen. For meg er dette den Hamsun-boka som står sterkest.

Rock og Hamsun

- Var du på noen måte forberedt på det du fikk oppleve?

- Jeg var like lite forberedt på dette, som på opplevelsen av Beatles sine plater. Og i mange år var da også rock og Hamsun mitt dannelsesgrunnlag.

- Noen sammenfallende elementer der?

- I utgangspunktet to ytterpunkter. Men det er likevel en del forbindelseslinjer. Desperasjonen i uttrykket, for eksempel. Det er mye sult i rocken.

- Johan Borgen forteller om hvordan han opplevde Hamsuns diktning som en «forgiftning» for ham som ung og søkende forfatter. Led du av «Hamsun-syke» i unge skriveår?

- Nei, ikke av syke. Men jeg var kanskje litt forkjølet. Nå er lesning av andre forfattere en del av erfaringene med å finne sin egen stemme. Og i og med at jeg skriver romaner fra Oslo, er ikke «Sult» å komme utenom. Men du må ta et skritt til siden i tide. Det er skummelt, for å si det mildt, å kopiere Hamsun. Det lar seg ikke gjøre.

For mye?

Hamsun har vært til stede mange ganger seinere i Saabye Christensens liv. Og de mange leserne av «Halvbroren» har fått med seg at Den Gamle brente dikterens samlede i frigjøringsdagene i -45, og at Barnum Nilsen fikk sitt liv endret etter at han overvar filmatiseringen av «Sult».

- Du kan godt si det er en slags hyllest til Hamsun.

- Men kan det være at det gjøres for mye ut av ham? Ved stadig å dra ham med inn i romaner, skrive kilometer med artikler og stadig nye biografier om ham. At han kanskje er oppskrytt?

- Oppskrytt er han i alle fall ikke. Men Knut Hamsun plager oss. Den store nasjonale forfatteren som ble forræder - et nasjonalt paradoks. Og jeg tror faktisk vi må leve med det ubehaget. Vi blir ikke ferdig med ham fordi han: 1) er en så stor forfatter og 2) er en så stor forfatter som sank så dypt.

- Om du fikk møte Knut Hamsun og stille ham ett eneste spørsmål. Hva ville det vært?

Det er ingen overdrivelse å si at forfatteren faller i tanker. Han ber om, og får, en flere timer lang tenkepause. Tre timer etter intervjuet ringer vi ham opp igjen. Vi har allerede varslet Dagblad-arkivet om at en godbit kan være underveis. Men så:

- Hodet mitt er ikke stort nok.

GÅTE: - Vi må nok leve med det ubehagelige ved Knut Hamsun, sier Lars Saabye Christensen. Han er i København i dag for å være med på den første avdukningen av en Hamsun-plakett, nøyaktig 50 år etter dikterens død.
<B>HAMSUN</B> I dag er det 50 år siden forfatteren døde.