Sabla god roman

«Destroyer» er en barndomsskildring fortalt med et særegent trøkk, en sammenføring av det åpne, oversiktlige og det lukkede.

Les utdrag fra «Destroyer»

I kapitlet «Øya» finner vi nøkkelen til Lars Ramslies tredje roman. Setningene «Og der, midt iblant alle, som en øy, som en øy blant de voksne, ligger barndommen din» og «Som en øy i evig drift. Som går i stykker, løses opp i vannet hver gang man prøver å nærme seg den» indikerer størrelsen på Ramslies prosjekt.

Barndommen blir hos Ramslie en egen dimensjon hvor divergerende etikk og moral må appliseres. Barndommen er tilstanden de voksne ikke kan trenge inn i, og bildet Ramslie bruker er like opplagt som genialt: Kiss.

Fire karer, én sminket som katt, én som en slags flaggermus og to som et eller annet med stjerner rundt øya.

Kombinasjonen suveren trashpowertyggegummimetal, masker og et scenesirkus bestående av like deler resirkulerte glamriff, flammer, røyk, blod, lys, tørris og mer flammer var like uimotståelig for bråter av unger verden over, meg inkludert, som for denne romanens hovedperson, niåringen Lars Ramsli uten e.

Sykelig bytter

«Destroyer» fortelles gjennom stemmene til to jeg-personer. Niåringen Lars, som tidlig på åttitallet og iført vannmaling og hjemmesnekret Kiss-drakt gjør nabolaget utrygt på sin sjukdomsgule Tomahawk, og en nåtidig forteller (forfatteren?) som bryter inn og ser tilbake, prøver å vende tilbake til øya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lars er en sykelig bytter, han kan ikke leve hvis han ikke har gitt fra seg sine kjæreste Kiss-eiendeler og må gjøre alt for å skaffe dem tilbake, spesielt matboksen som skurken og erkebølla Rino har i sin svette besittelse.

Lars gir gladelig fra seg kort og plakater, men han får sjelden noe tilbake - en tomhendthet Lars også tidvis kan ruse seg på. Matboksen og kampen for å få den tilbake blir hans gralsjakt, det gir livet innhold ut over det trivielle som skole, lekser og middag.

Forsvinningen

Anniken går i klassen over Lars og han beundrer henne, en kort stund tror han at han er forelsket, fordi hun er sterk og tøff og en gang reddet Lars fra å få bank. Og når Anniken leker doktor med Lars, fylles han for første gang i sitt liv av et begjær han ikke helt vet hva er.

Men så forsvinner Anniken, og «Destroyer» tar steget fra sorgmunter barndomsskildring til en sabla god roman.

Forsvinningen innføres i romanen som et antidramatisk moment. Hva som har skjedd, får vi aldri vite. Plutselig rives noe bort under deg, uten noen fullstendig forklaring, og du må sjøl skape en helhet av fragmentene. Slik blir vissheten om det usikre plantet i et uferdig gutteliv, og da Kiss litt seinere kaster maskene, prøver Lars å holde fast ved det forgangne.

Men nå er det et annet liv som venter. Uten masker.

<B>«Destroyer»</B>Med sin tredje roman på like mange år befester Lars Ramslie sin stilling blant landets yngre forfattere.