HELINTEGRERT DESK: Høsten 1993 gikk Dagbladet over til en helintegrert elektronisk desk. Her er typograf Tore Asphjell som 5. oktober for første  gang produserer førstesiden på skjermen i det nye systemet kalt CCI. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HELINTEGRERT DESK: Høsten 1993 gikk Dagbladet over til en helintegrert elektronisk desk. Her er typograf Tore Asphjell som 5. oktober for første gang produserer førstesiden på skjermen i det nye systemet kalt CCI. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Dagbladet 150 år

Saboterte produksjonen helt til det ble spikret en hodeskalle over døra

«Om 30 år bæres ingen avis rundt» lød en overskrift i Dagbladet nyttårsaften 1968.

Artikkelen i jubileumsutgaven i anledning avisas 100 års eksistens hadde undertittelen «Typografene erstattes av datamaskiner». Journalist Jan Tystad hadde tatt framtidsturen til Sverige, de lå alltid foran, for å finne ut hvordan «morgendagens avis» ville se ut.

FRAMTIDSVYER: For nøyaktig 50 år siden skrev Jan Tystad, seinere mangeårig London-korrespondent for Dagbladet, om framtidas avis.
FRAMTIDSVYER: For nøyaktig 50 år siden skrev Jan Tystad, seinere mangeårig London-korrespondent for Dagbladet, om framtidas avis. Vis mer

Svenske pressefolk var overbevist om at datamaskinen ville endre ting radikalt, når det gjaldt journalistenes innskriving av tekst, produksjonen av avissidene, men også distribusjonen. Publikum ville i framtida få avisene inn på «mottakerapparater i stua», på samme måte som avisene den gang mottok telebilder fra hele verden. Typografenes arbeid var truet, men det trengte ikke innebære arbeidsløshet. Aviseierne hadde et ansvar for de ansatte som var tatt inn i bedriften. Man kunne planmessig bremse rekrutteringen og sørge for omskolering, mente Bärtil Dalin, teknisk direktør i Expressen og Dagens Nyheter.

For femti år siden så man for seg datamaskinens endringskraft, men hadde ingen forestillinger om internettet. Faktisk trodde de svenske pressefolkene Tystad hadde snakket med, at radio og fjernsyn ville være de viktigste bærerne av nyheter i framtida, mens avisene først og fremst ville måtte satse på tyngre bakgrunnsstoff, noe som ville passe en stadig mer utdannet befolkning.

Internett og det digitale skiftet har radikalt endret mulighetene for umiddelbar massekommunikasjon. Den gamle avisfabrikken er historie. Samtidig har historien kunnskapsmessig verdi som kontrast til dagens produksjonssystem. Den minner oss på hvilken arbeidsintensiv virksomhet avisproduksjon og -distribusjon var, hvilke krefter som var i sving for å fasilitere en fungerende offentlighet, men også at teknologisk endring ikke er et nytt tema i pressehistorien.

BLYALDEREN: Maskinsetter Arnold Ask sørger for at journalistenes tgekst blir til ord i bly, for deretter å mangfoldiggjøres på papir i trykkeriet. Foto fra boka
BLYALDEREN: Maskinsetter Arnold Ask sørger for at journalistenes tgekst blir til ord i bly, for deretter å mangfoldiggjøres på papir i trykkeriet. Foto fra boka Vis mer

Forholdet mellom mennesker og maskiner har langt fra vært problemfritt. Arbeidsstokken organiserte seg for å forsvare sine interesser når teknologien truet arbeidsplassene. Et historisk tilbakeblikk på avisproduksjonen vil videre synliggjøre at skiftet fra mekanisk til digital produksjon var en lengre, skrittvis prosess, snarere enn en revolusjon som nærmest foregikk over natta.

Det er et banalt faktum at aviser først og fremst består av ord. Ord blir skrevet, mangfoldiggjort, distribuert og lest. Det var utgangspunktet da det første Dagbladet ble til på nyåret 1869. Avisa ble produsert etter improvisasjonsmetoden, med redaksjon, setteri, trykkeri og ekspedisjon i samme rom, hos boktrykker Jensen i Brugata, før redaksjon og ekspedisjon et par uker seinere flyttet til eget lokale i nabogården.

Er det ett ord som er dekkende for denne aller første firesiders lange avisa, må det være ordrik. De tre første sidene besto bare av ord, tettpakkete sådanne, samt noen tall, selvsagt. Sistesida var det litt annerledes med. Her fant man annonsene, flere av dem utstyrt med xylografiske illustrasjoner. At det nettopp var reklamen, altså avisas ene hovedinntektskilde, som gikk foran i bildebruken, gir oss et frampek til seinere teknologiske sprang. De kommersielle aktørene utgjorde nemlig viktige drivkrefter når det gjaldt forbedringer i bilde- og trykkekvalitet.

Masseproduksjonen av papiravisa var opprinnelig en arbeidskrevende, broket, skitten, maskintung og industriell prosess som involverte flere yrkesgrupper, blåsnipper av begge kjønn. Noen av yrkene er i dag glemt. Over 40 prosent av de ansatte ved norske trykkerier og setterier var på denne tida kvinner. De var billig arbeidskraft, satt til rutinepreget arbeid som menn helst ikke ville utføre.

Ved setteriet ble manuskripter gjort trykkeklare gjennom satsproduksjonen. Journalistenes ord ble da «skrevet» på nytt, bokstav for bokstav ble de satt sammen i bly. Ikke sjelden forekom det feil. Det hendte at faktoren mottok klager fra avisas eksterne bidragsytere. Forfatteren Knut Hamsun sendte et brev til Lars Thuesen i oktober 1889, hvor han hevdet at avisas rutiner var under enhver kritikk. Det var «Fejl paa Fejl» i de trykte tekstene, hele ord var uteglemt, av og til ble meningsinnholdet snudd på hodet. Hamsun var redd det kunne «falde ud Bogstaver her og der» under ombrekking. Han insisterte på å få tilsendt avtrykk av de satte sidene, for korrektursjekk.

I 1898 fikk Dagbladet sin første settemaskin, av typen Typograph. Det utløste stor ståhei blant setterne, hvilket rasjonaliseringshysteri! Arbeiderne grep til sabotasjehandlinger, sink ble blandet i støpemetallet, og maskinen stoppet opp. Men han som ble satt til å betjene den første settemaskinen, en framskrittsvennlig jævel, spikret en hodeskalle over døra til maskinrommet og manet til fred. Mekaniseringen av satsproduksjonen fikk gå sin gang.

Utdrag av kapittelet «Til skjermene», med undertittelen «Avisfabrikken», fra boka «Alltid foran skjermen – Dagbladet og det digitale skiftet» (Universitetsforlaget) av Martin Eide og Christine Myrvang.

NY BOK: Martin Eide og Christine Myrvang har skrevet den nye boka om Dagbladets nyere historie, med vekt på det digitale skiftet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
NY BOK: Martin Eide og Christine Myrvang har skrevet den nye boka om Dagbladets nyere historie, med vekt på det digitale skiftet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer