Anmeldelse: «Fransk opprør»

Sådan er kapitalismen

Her er de gule vestene byttet ut med røde.

ARBEIDSKONFLIKT: Bedriftsnedleggelser truer franske lokalsamfunn. Filmen gir bakgrunn for å forstå de gule vestenes demonstrasjoner. Vis mer

«Fransk opprør»

3 1 6

Drama

Regi:

Stéphane Brizé

Skuespillere:

Vincent Lindon

Premieredato:

12. april 2019

Aldersgrense:

Alle

Orginaltittel:

«En guerre»

«Innføring i den globale kapitalismen.»
Se alle anmeldelser

FILM: Hvis noen skulle være i tvil om hva som motiverer de gule vestene i Paris til nye opptøyer hver helg, er det bare å få med seg Stéphane Brizés film «Fransk opprør». Forskjellen er at her er vestene røde, men raseriet er det samme.

Sosialrealisme

Det handler om nedlegging av hjørnesteinsbedrifter og utarming av lokalsamfunn der arbeidsledighet medfører at opptil 50 pst. av befolkning lever på trygd. Stéphane Brizé har i flere filmer skildret den lille mannens kamp mot maskineriet, i samme sosialrealistiske tradisjon som en Ken Loach eller en Mike Leigh.

Også denne gangen har han med seg Vincent Lindon i hovedrollen. Han spiller en fagforeningsleder ved en fabrikk som produserer bildeler for et større tysk konsern. Bedriften med sine 1100 ansatte har holdt det gående takket være en avtale med ledelsen om å redusere lønn og gi avkall på bonus. Motytelsen var garantert drift i minst fem år.

Heftige krangler

Det er bare gått to år av avtaleperioden når beskjeden om nedleggelse kommer. Arbeiderne påstår at aksjonærenes utbytte har økt med over 25 pst. og kommer i kraftig munnhuggeri med først den lokale direktøren, så den regionale direktøren. Store deler av filmen består av heftige krangler, arbeidere mot ledere, konkurrerende fagforeninger mot hverandre og alle mot de statlige myndighetene.

Arbeiderne streiker, blokkerer fabrikken og arrangerer store demonstrasjoner. Filmen beskriver utviklingen i konflikten gjennom fiktive TV-nyheter. Innimellom er demonstrasjonene, talene og appellene ordløse, bare formidlet gjennom flimrende bilder og heftig musikk.

Splitt og hersk

Det blir mye gjentakelser. Sympatien ligger hele tiden hos arbeiderne som åpenbart er blitt snytt og fratatt alle framtidsutsikter, men Brizé går ikke tett nok på enkeltskjebner. I stedet høyner han konfliktnivået ved å vise hvorledes de streikende blir satt opp mot hverandre. Slik blir dette en slags innføring i den globale kapitalismens kynisme, for den som måtte trenge det.

.