Særlig vil vi advare mot at Høyre og Frp danner regjering alene

Dagbladet på lederplass i dag.

ADVARER MOT BLÅ-BLÅ REGJERING: Om Høyre og Frp danner regjering alene, vil vi få det mest høyreorienterte styret i norsk historie, skriver Dagbladet på lederplass i dag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
ADVARER MOT BLÅ-BLÅ REGJERING: Om Høyre og Frp danner regjering alene, vil vi få det mest høyreorienterte styret i norsk historie, skriver Dagbladet på lederplass i dag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer
Meninger

I DAG AVBLÅSES valgkampen. Politikerne går ned av podiet, og velgerne går til urnene. Mandag er det folkets dom som skal telles opp. Alle kloke hoder sier resultatet er gitt: det blir regjeringsskifte. Men ingen kan si hva slags regjering det blir, hvem som skal delta i den eller hvilken politikk den kommer til å føre. Det eneste sikre er at en ny, borgerlig regjering vil bli ledet av Erna Solberg og Høyre. Resten skal det forhandles om, ut fra de styrkeforhold som skapes gjennom valgresultatet. De rødgrønne har hamret på denne usikkerheten gjennom hele valgkampen, men det gjør åpenbart lite inntrykk på velgerne. Det kan ha sammenheng med at det slett ikke er klart hva Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil med Norge de neste fire åra. Vi står altså overfor en løs borgerlig koalisjon uten noen klar politikk, og en rødgrønn allianse uten synlige visjoner. Det er en situasjon som åpner for forandring for forandringens skyld.

INGEN KAN KLAGE over lav temperatur eller mangel på politiske konfrontasjoner i årets valgkamp. De sentrale politikerne har vært synlige og debattvillige. Det kunne ha åpnet for overraskelser og et bredere temavalg i den politiske samtalen. Slik gikk det ikke. Riktignok kom Miljøpartiet De Grønne fram fra kulissenes mørke, men ellers har valgkampen fulgt den manual partiene komponerte for mange måneder siden. Valgkampsakene har vært bestemt av to faktorer som er spunnet sammen: Opinionsmålinger og partienes behov for salgbar profilering. Det gir politikken et stadig tydeligere varepreg. Politikeren er produktet, rådgivere og spinndoktorer er markedsførerne. Slik skapes noen forutsigbare resultater. Alle partier kappes om å sy de største putene under armene på de eldre, alle vil ha læring (ikke lek) i skolen og alle vil ha et mer rettferdig skattesystem (uten at presisjonsnivået er svimlende høyt). Store mengder data fra opinionsmålinger blir brukt for at partiene skal ha «eierskap» til viktige saker.

DET ER HÅPLØST å moralisere over dette. Partiene gjør det de må for å vinne flest mulig stemmer. Samtidig skapes store, langsiktige problemer når politikk i økende grad omdannes til et marked for meninger og posisjoner. Det favoriserer enkle og kortsiktige løsninger på bekostning av dype reformer i komplekse saker. Antakelig er det en hovedgrunn til at noen helt sentrale samfunnsproblemer ikke har fått noen sentral plass i valgkampen. Blant disse er det særlig tre som peker seg ut: Klima og miljø, integrering og mangfold i det nye Norge og framtidas verdiskapning, velferd og næringsutvikling.

MED UNNTAK AV NOEN marginale tvilere, vet alle at klimatrusselen er det største problemet menneskeheten står overfor. Skal det løses er det behov for både nasjonale og internasjonale strategier. De rødgrønne har hatt åtte år på seg for å få på plass en helhetlig strategi med aktive virkemidler. Resultatet er bare et lappverk. På den annen side er det slett ikke sikkert at en regjering med det klimaskeptiske Frp i sentral posisjon, vil være noe framskritt for miljøet. Til sammen understreker dette hvor marginalisert klimaspørsmålet er blitt i norsk politikk.

BARE ERKLÆRTE STRUTSEPOLITIKERE vil benekte at Norge står overfor dype endringer og utfordringer på grunn av stor innvandring. Dette er et område hvor det er akutt behov for politisk ledelse, ikke opinionsstyrt opportunisme. Det haster med å få definert et felles og fast verdigrunnlag for et mer mangfoldig Norge. Integrering handler om menneskeverd, men også om å finne rasjonelle løsninger på problemer som ellers vil utvikle seg til dype konflikter.

DET ER TETT SAMMENHENG mellom økonomisk verdiskapning, sosialt fellesskap og velferd. Den norske modellen har vist seg å være robust i en internasjonal økonomisk krise. Modellen kombinerer sosial likhet og brede velferdsordninger med stor omstillingsevne. Nå trues den innenfra, ikke minst av større ulikheter og et superrikt toppsjikt som har dårlig forståelse for modellen og sin egen rolle i den. Samtidig kan ikke det norske systemet være noen sovepute. Det er akutt behov for ny næringsutvikling som over tid kan erstatte inntektene fra olje og gass. På dette området har de rødgrønne ikke imponert, men det er også usikkert om f.eks. Høyre vil ta initiativ til en strategisk næringsutvikling. Der i gården lyder ordet strategi som en erstatning for sosialisme.

MANGE HEVDER AT valget kan bli historisk. Det er å ta hardt i. Om Stoltenberg klarer å snu valgvinden de siste dagene, vil det riktignok likne på et mirakel. Men politisk vil det ikke forandre mye. Det er heller ikke slik at Norge går under om statsministeren neste uke heter Erna Solberg. Kontinuitet og forsiktighet er typiske kjennetegn på norsk politikk.

DET BETYR IKKE AT det er likegyldig hva slags regjering landet får. Særlig vil vi advare mot en løsning som innebærer at Høyre og Frp danner regjering alene. Da får vi det mest høyreorienterte styret i norsk historie. Om det også skjer på grunnlag av et flertall for disse to partiene i Stortinget, innebærer regjeringsskiftet en betydelig kursendring mot høyre.

DET BESTE VIL VÆRE om de neste fire årene blir brukt til å løse opp de eksisterende blokkene i norsk politikk. Skal sentrum, dvs. Venstre, KrF og Senterpartiet, spille en rolle i framtida, må de sammen rive seg løs fra de store partienes favntak og opptre mer selvstendig. De må bli villige til å samarbeide både til høyre og til venstre, og til å stenge Frp ute fra regjeringsmakt. Det vil skape en ny dynamikk i norsk politikk som også åpner for dristigere og dypere politiske reformer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.