Særnorske myter om realfag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

REGJERINGEN har lovet ny giv i realfagene i utdanning og forskning. Det skal settes i gang en omfattende utdanning av lærere i realfag til norsk grunnskole og den videregående skolen. Man har igjen utarbeidet læreplaner etter prinsippet med fagplangrupper, hvor norske lærere som er i arbeid i klasserommene og lærere som utdanner lærere ved universiteter og høgskoler har deltatt aktivt i planarbeidet. En tidligere matematikk- og fysikklærer i grunnskolen kan bli nesten yr av forventning, Betyr satsingen at man også vil gå løs på de rare og særnorske mytene om realfag og realister? At naturvitenskaplig kompetanse igjen vil bli etterspurt i styre og stell? Skal man prøve å gjøre noe med de negative og forvrengte holdningene til fysikk og kjemi i mange skoler og i resten av det norske samfunnet? Skal vi igjen få en kvalifisert undervisning i naturfag og matematikk i grunnskolen? Vi går spennende tider i møte, hvis dette ikke bare er et eventyr. De rare og særnorske mytene om realfag og realister er usedvanlig seiglivede. I dette landet møter man ofte mennesker som gir uttrykk for forundring over at noen med matematisk eller naturvitenskaplig bakgrunn er opptatt av musikk og filosofi, historie og samfunnsutvikling og menneskelig samhandling og åndsliv, og at de leser annen litteratur enn fagbøker. Kanskje tiden nå endelig er moden for at det settes spørsmålstegn ved norske samfunnsviteres syn på realfag, og at deres styring med skolen og samfunnet for øvrig får litt motstand? De har nesten hatt hegemoni på disse områdene i flere tiår. Kanskje kan folk med utdanning i for eksempel filosofi, idehistorie, teologi, matematikk og naturvitenskap igjen blir etterspurt i forvaltningen. De har mye å bidra med. Hvis man går tilbake i historien vil man finne at alliansen mellom naturvitenskap, matematikk, kunst og annen kultur var svært fruktbar for menneskelig utvikling og samfunnsbygging.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer