Særpreget univers

Carl Johan Jensens (f. 1957) forfatterskap er vanskelig tilgjengelig, men store gevinster venter den som tar seg tid til å bryte inn i hans eiendommelige diktunivers.

Carl Johan Jensen er ingen nybegynner. Den innstilte diktsamlingen «Tmmar og rek» («Vraggods av tid» i Erik Skyum Nielsens oversettelse) er hans sjette diktsamling i tillegg til to romaner. Han er tidligere nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1991 med diktsamlingen «Hvørkiskyn».

Sonetter

Carl Johan Jensens diktsamling «Tmmar og rek» innledes og avsluttes med to italienske sonetter. De er diktet om og kring et kjent maleri, «Lmkfylgi» (Gravferd, 1951), av den færøyske maleren Mykines. Sonettene danner en ramme om diktsamlingen. Rammekomposisjonen understreker at alle kunstverk er dømt til å fiksere bevegelsen i formalisert uttrykk, begrenset av sine redskaper, sin kontekst og tradisjon. Men det ville ikke likne Carl Johan Jensen å stoppe ved det.

Foran Mykines\' maleri finnes det en flue, dødens og tilintetgjørelsens faste følge. Bitteliten og rastløs trenger den seg opp imellom tilskuerens persepsjon og erkjennelse, motarbeider et fredfullt, indre bilde, og blir en tilskuer i sin egen rett. De fire sonettene har undertitlene: med en svart flue, en blå, en gul og en rød flue. Gravferden blir opphav til noe nytt, foranderlige tolkninger og improvisasjoner preget av skiftende stemninger, det hele akkompagnert av fluens surring i dur eller moll.

Forvandlinger

Mellom disse fire sonettene veksles det mellom dikt i fri form og italienske sonetter i en rytme som både er regelmessig og skiftende som havets bevegelser. Dikteren kommenterer tittelen på diktsamlingens siste side og sier at «rek» betyr et opphav, og liknende betydning finnes i det islandske ordet «reki» som viser til alt det havet kaster opp på stranden. Det fører tankene til norrøn mytologi som utgjør en intertekst i både «Hvørkiskyn» og «Tmmar og rek». Der dukker den opp i halve setninger og uventede assosiasjoner ved siden av bibelsitater, computer og Manhattans engler.

Carl Johan Jensen vender og vrir på færøysk litterær tradisjon, men han er en postmodernist og kosmopolitt, og det preget hans poetiske språk. Hans personlige færøysk preges av ordspill, nydannelser og lånord. Hans språk motsetter seg det banale, umiddelbare og klisjéaktige, og det passer dårlig å si avslutningsvis at Carl Johan Jensen er en av de mest spennende lyrikerne i Norden, men jeg sier det likevel.

Dagný Kristjánsdóttir