Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Særpreget utfordres av Norges lengste gjesteliste

Men slikt får Real Ones lov til å koste på seg.

REAL ONES: David Chelsom Vogt, Jørgen Sandvik, Øystein Skjælaaen, Ivar Chelsom Vogt og Kåre Opheim. Foto: Lars Eivind Bones
REAL ONES: David Chelsom Vogt, Jørgen Sandvik, Øystein Skjælaaen, Ivar Chelsom Vogt og Kåre Opheim. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

ALBUM: Real Ones' alltid innbydende og sprudlende musikalitet har alltid vært av den karaktersterke og umiddelbart gjenkjennelige typen.

Så hvordan går det med særpreget og den originale tonen til bandet når dørene åpnes på vidt gap for venner og kjente?

Det sentrale sporet i så måte er «Ballad Of An Old Man», hvis gjesteliste ser ut som en omfattende navneindeks fra det siste tiåret i norsk pop- og folk. David Chelsom Vogts sang strekkes ut til nærmere ni minutter, et slikt småpompøst, gladmelankolsk indiepopepos som lefler med «Sammen for livet» i korpartiene. Men den er også lang nok til å inneholde mange soniske distraksjoner og tilsvarende flørt med dubeffekter og den langt mer introverte shoegazessangeren. En fantasi av en låt som sikkert er deilig å få ut av systemet for de ellers stringente popsnekkerne i Real Ones.

«Real Ones & The Extended Family»

Real Ones

4 1 6
Plateselskap:

Breaking Records/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Resten av albumet er fylt opp av en innfallsrik blanding av coverlåter og eget materiale, fortsatt med dørene vidåpne og enkelte nydelige stunder som resultat. Sondre Lerche har vanket i samme kretser som Real Ones siden vidunderbarndagene i studioet til H.P. Gundersen, og de finner hverandre med den største naturlighet i det boblende åpningssporet «The World Says No». Det er på mange måter vintage Real Ones, lappeteppeverdensmusikk der rytmer, klanger og krydder hentes fra forskjellige verdensdeler, gjerne i samme låt.

Ikke like fullendt er samarbeidet med Stein Thorleif Bjella på «Ei ørlita stund», selv om de også kler hverandre godt: den dagen Bjella måtte bestemme seg for å vende tilbake til en mer konvensjonell fullbandssetting, kan Real Ones tilby han alt han trenger.

Et par smygere, i tillegg til fjorårssingelen «Ingen kommer unna politikken» med de nye bergensyndlingene Razika, er det også blitt plass til: Jonas Alaska er med og visetolker Robyn på «Call Your Girlfriend», det er en klassisk elsk-eller-hat-cover, men de kryster i hvert fall lengsel og vemod ut av klubblåten.

image: Særpreget utfordres av Norges lengste gjesteliste

Sam Parton fra den kanadiske countrygruppa The Be Good Tanyas har med tvillingsøster Erin på den svale balladen «Orlando», som glitrer av tilbakeholdendt eleganse og cool.

Og Carole King og Gerry Goffins soulklassiker «(You Make Me Feel Like A) Natural Woman», med Lars Lillo-Stenbergs i umiskjennelige vokalfront, hører man sjelden covret av menn. Men dette er postmoderne, post-guilty pleasure og post-ironisk oppriktighet av beste merke - et klart høydepunkt sammen med nevnte «Orlando».

Dette er altså et album av den svært fragmentariske sorten, og som sådan er det litt løst i fisken, men det er vimsete på en slik måte som et så respektert og dyktig band på dette stadiet i en ikke spesielt kommersielt forløst karriere må få lov til å koste på seg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media