Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sært, selvfølgelig

Vakkert. Vakkert. Vakkert. Ja da, «The Eraser» kunne ha vært et nytt Radiohead- album.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Se Thom Yorke spille live

    CD: Ikke bare nekter Thom Yorke å ta ordet solo i sin munn, «The Eraser» er produsert av Radiohead-knotteskruer Nigel Goodrich og har umiskjennelig radioheadske melodistrukturer.

    Taktskifte


    Samtidig har «The Eraser» også noe av jøss!-hva-er-dette? -effekten til «Kid A» (2000). Den gang tok Oxford-guttene sitt massivt kritikerroste «Ok Computer»- melodiske lydbilde og penslet det inn på et fullstendig nytt spor. Det var eksentrisk og hakesleppframkallende Warp-inspirert. Etter et par gjennomlyttinger føltes det likevel som et naturlig, ja nødvendig , taktskifte. Og slik er det altså med «The Eraser» også.

    Hvis det i det hele tatt er mulig å bruke begrepet upretensiøst om et Thom Yorke-produkt, så er dette tidspunktet. Skiva er så rolig at det nesten er pop. Der Radiohead baserer seg mye på bandets massive instrumentallyd, ulmer det her av rolig elektronikk.


    Stikling


    Vokalen til Thom ligger på toppen av produksjonen, ikke begravet under den. Og angsten , som har vært så framtredende gjennom hele Thom Yorkes karriere, er riktignok sterkt tilstedeværende, men det er mest i tekstene, ikke musikken. Hvis Radioheads etter hvert rikholdige albumkatalog er et musikalsk slektstre som muterer og forgreiner seg for hvert album, er «The Eraser» en elektronisk liten stikling som, selv om den er sjenert og tilbakeholden, står støtt på egne røtter.

    Tilgjengelig


    Ok, graden av særhet kommer selvfølgelig an på hvilken målestokk man bruker. I Radiohead-sammenheng er «The Eraser» det mest tilgjengelige albumet siden «Ok Computer». I soloalbumet-til-vokalisten-i-et-av-verdens-største-band -sammenheng er det som om Bono plutselig skulle ha laget en reggaetón-skive.

    Sinnssykt vakkert


    Tittelsporet «The Eraser» begynner med enkle keybordstrofer, fortsetter med en nesten «Paranoid Android»-aktig melodivariant og ender i et flytende lyst lydlandskap. På dystopiske «The Clock» messer Thom som Madonna på «Frozen» (ja, faktisk!). Og «Harrowdown Hill» er både rein nok til å bli spilt på radioen og dyptgripende nok til å bli brukt i begravelser. Det er sinnssykt vakkert.

    Og hvis du mot formodning savner trommer og bass, er det nye Radiohead-albumet visstnok både mer rocka og rett rundt hjørnet. Man blir jo bortskjemt av mindre.

VAKKERT OG SÆRT: Thom Yorke er ute med soloalbum.