Saftig fortelling om skjebnen til fregatten «HMS Bounty»

Mytteri i åpent hav.

||| BOK: Den 28. april 1789 blir kaptein William Bligh fratatt kommandoen om bord på fregatten «HMS Bounty» i det sørlige Stillehav. Mytteriets anfører er styrmann Fletcher Christian som lar kapteinen og 18 lojale medlemmer av besetningen drive av sted i lettbåten, en 23 fots barkasse — tilsynelatende mot den sikre død.

Usedvanlig vellykket
Historien om verdens mest kjente skipsmytteri er gjengitt i en rekke bøker og filmer. Best kjent her hjemme er trolig en trilogi av de engelske forfatterne Charles Nordhoff og James Norman Hall, oversatt til norsk på 1950-tallet. Mange har sett filmen fra 1962 med Marlon Brando i hovedrollen som Fletcher Christian.

Det må derfor sies å være et dristig bokprosjekt når den irske forfatteren John Boyne gjenforteller denne velkjente historien som fiksjon, lagt i munnen på den snarrådige og rappkjeftede kayhyttsgutten John Jacob Turnstile, også kalt Turnips. Det er gledelig å konstatere at romanen er usedvanlig vellykket. Selv om vi kjenner historiens utgang, vender vi side etter side, til sammen 435, i stigende spenning.

KAPTEINEN: Her et bilde fra filmen «Mytteriet på Bounty» fra 1935, med Charles Laughton som en fryktet kaptein Bligh. Det kjente dramaet er i alt filmet tre ganger.
KAPTEINEN: Her et bilde fra filmen «Mytteriet på Bounty» fra 1935, med Charles Laughton som en fryktet kaptein Bligh. Det kjente dramaet er i alt filmet tre ganger. Vis mer

Folkelig humor
Den litterære stilen kan, hvis det er mulig å forestille seg noe slikt, karakteriseres som en blanding av Charles Dickens og Mark Twain: En velkomponert sammensetning av dramatisk samtidshistorie med sentimentale innslag og besk, folkelig humor.

Interessant er det også at forfatteren snur opp ned på den rådende forestillingen om at Fletcher Christian befrir mannskapet fra en tyrannisk kaptein. Forfatteren holder seg til de historiske fakta og påviser at avstraffelsene var få; Bligh benådet for eksempel tre menn som deserterte på Tahiti, en forbrytelse som kvalifiserte til hengning. Christian blir isteden framstilt som en intrigant, pomadisert laps.

Årsaken til mytteriet på Bounty er aldri blitt helt klarlagt. Den mest sannsynlige teorien er at Christian og et flertall av besetningen opplevde Tahiti og kvinnene på øya som paradiset:  

Saftig fortelling om skjebnen til fregatten «HMS Bounty»

  «'De har gitt oss et helvete, sir!' skrek Mr Christian.  'Hvis De bare kunne forstå ... Hvis De hadde tenkt på hvordan det var for oss. Å være der. Og så tar De det fra oss. De viser oss paradiset, og så utviser De oss fra det som om De var Gud selv.'»

Satt i brann
Etter mytteriet seilte Christian tilbake til Tahiti der han giftet seg datteren til en lokal høvding. Sammen med en del av mannskapet og 11 kvinner dro de videre til øya Pitcairn der «Bounty» ble satt i brann.

Den lille kolonien klarte seg ikke lenge. Ubalansen i antall menn og kvinner skapte strid og de fleste av mennene ble drept. Da hadde kaptein Bligh med enestående sjømannskap for lengst nådd fram til den nederlandske kolonien Timor etter 38 døgn i barkassen.

Oppdraget
Hva hadde så kaptein Bligh på Tahiti å gjøre? Hvorfor legge ut på denne reisen som skulle vare i 2 år og 3 måneder? Jo, oppdraget var å samle brødfruktplanter som skulle dyrkes som billig mat til slavene i Vestindia. Som en historiens bitre ironi viste det seg seinere at negerslavene nektet å spise den ukjente brødfrukten. Så mye lidelse — til ingen nytte.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 1. mars 2010.

OPPRØREREN: For mange av mennene på «Bounty» var Tahiti paradiset de ville vende tilbake til. Her er Marlon Brando i filmversjonen fra 1962.
OPPRØREREN: For mange av mennene på «Bounty» var Tahiti paradiset de ville vende tilbake til. Her er Marlon Brando i filmversjonen fra 1962. Vis mer