Saga-pastisj for unge

Levende fortalt ungdomsroman med godt tidsbilde fra folkevandringstida i Trøndelag.

I «Vargvinter» tar Kolbjørn Brekstad opp tråden der han slapp den i fjorårets «Det syngande sverdet», en spenningsmettet ungdomsroman fra Trøndelag under folkevandringstida. På slutten av denne overtok unggutten Rein Lodinsson farsgården etter at foreldrene og det meste av huslyden ble massakrert av fremmede inntrengere.

Handlingen i «Vargvinter» foregår vinteren etter. Tittelen viser både til den strenge og snørike vinteren, til ulvene som lusker rundt husveggene og til de fremmede som fortsatt representerer en alvorlig trussel.

Som den forrige er også denne levende og godt fortalt. Tidsbildet virker tilforlatelig, og språket er det samme enkle og kontante som i den første boka, med et forsiktig preg av sagapastisj, bl.a. i form av inversjon.

De samme motivene går imidlertid igjen, og som fortsettelse står fortellingen litt på stedet hvil - all ytre dramatikk og alle blodige begivenheter til tross. Nytt er det at kjærligheten trer inn i Reins liv i skikkelse av ei ung jente som han og hans medarbeider på gården finner drivende i en båt etter at hun har lyktes å unnslippe fra de fremmede som har herjet hjemme hos henne.

For lesere som allerede har stiftet bekjentskap med Rein, er det ingen grunn til å bryte forholdet.

Andre kan glede seg til to bøker. For Rein-bøkene er både spennende og lærerike. For historielærere er de dessuten et godt supplement til undervisningen når de gjennomgår denne perioden.