TRUEDE TROLL: Theodor Kittelen skildret mange norske troll i tegninger og malerier – men
aldri bergrisen, som artikkelforfatteren er mest bekymret for.
ILLUSTRASJON: UTSNITT AV ET MALERI AV THEODOR KITTELSEN / ALBUM / FINE ART IMAGES/ NTB SCANPIX
TRUEDE TROLL: Theodor Kittelen skildret mange norske troll i tegninger og malerier – men aldri bergrisen, som artikkelforfatteren er mest bekymret for. ILLUSTRASJON: UTSNITT AV ET MALERI AV THEODOR KITTELSEN / ALBUM / FINE ART IMAGES/ NTB SCANPIXVis mer

Tuftebarten:

Sagaen om de utrydningstruede trollene i norsk natur

I sommer bygges det fjellhytter i et tempo vi aldri før har sett maken til. Men hytteinvasjonen har sin pris. Ikke minst for en av de mest eiendommelige skapningene i norsk natur, nemlig bergrisen.

Meninger

Det er hyttesesong. Også på fjellet. I sommer bygges det faktisk fjellhytter i et tempo vi aldri før har sett maken til. Men hytteinvasjonen har sin pris. Ikke minst for en av de mest eiendommelige skapningene i norsk natur, nemlig bergrisen.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Bergrisen står nemlig i fare for å utryddes. En uhellig allianse mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet truer den vennlige kjempen.

Men før vi går videre: Hva er en bergrise? Mange har sikkert hørt om riser og troll, men svært få nordmenn vet noe særlig om dem. I motsetning til troll, som er en samlebetegnelse på over 40 ulike arter (deriblant velkjente skapninger som skogtroll og jotuner), finnes det bare en riseart i Norge: Bergrisen (Oreomonstrum borealis).

Bergrisen er langt større dovregubbene, de største trollene. En fullvoksen hannrise kan bli over 120 meter høy. Siden risenes hud til forveksling ligner på steinarten gneis og gjerne er fullstendig dekket av vegetasjon, legger de færreste merke til risene på dagtid. Sovende riser går i ett med landskapet.

På nattestid livnærer risene seg av tåke og lavthengende skyer og utgjør derfor ingen fare for mennesker. Derfor har de levd side om side med oss nordmenn i tusenvis av år. Men dette endret seg med den store hytteutbyggingen på 1960-tallet. Plutselig skulle folk flest fjerne bergriser fra hyttetomtene sine, og tok i bruk både trollbor og dynamitt for å bli kvitt dem.

Etter 2000 har det gått fra vondt til verre for de vennlige kjempene. Tilgang til helikoptre og billig baltisk arbeidskraft gjør at firmaer nå kan tilby kjemisk risebekjempelse til en brøkdel av prisen. I løpet av få år har bergrisen nærmest forsvunnet fra norsk natur.

Så til sakens kjerne. Det har lenge vært bred konsensus på Stortinget om å opprettholde naturmangfoldet i fjellheimen. Fra SV i øst til Høyre i vest har det hersket enighet om at bergrisen skal beskyttes med fangstkvoter og fredede soner. Unntaket har vært Senterpartiet, som har ment at risene skader sauedriften og bør jaktes fritt.

Men nå har også Fremskrittspartiet byttet side, etter sterkt press fra Norges Hytteforbund. Og mye tyder på at statsminister Solberg er villig til å gi sin regjeringspartner på høyre side en etterlengtet prestisjeseier.

Nok en gang virker det som om den blåblå regjeringen er villig til å ofre grunnleggende verdier på privatrikdommens alter. Et litt artig digresjon i denne historien er at mange av Theodor Kittelsens trolltegninger ikke er troll i det hele tatt. De er bergriser. Neste gang du passerer suvenirbutikken på en norsk flyplass, kan du minne deg selv på at Sp og FrP er i ferd med å ofre arvesølvet vårt for at Kurt Nilsen skal få seg enda en gitarhytte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook