Kombinasjonen av klimaendringer, eksplosiv befolkningsvekst og svakt styresett gjør at en større ʻstormʼ er i anmarsj i Sahel. Dette er dårlig nytt for en region som allerede er svært sårbar og konfliktfylt, men treffer denne ʻstormenʼ med full styrke vil heller ikke Norge og Europa unnslippe konsekvensene.

I Sahel finner vi ekstrem fattigdom, ressurskonflikter og en rekke opprørsbevegelser inspirert av det samme tankegodset som al-Qaeda og Den islamske staten predikerer. Dette har ført til økt internasjonal oppmerksomhet, og nesten alle europeiske stater er tilstede med stabiliseringsoperasjoner og utviklingshjelp. Det gjelder også Norge som i tillegg til bilateral assistanse også bidrar med personell og utstyr til FNs militære innsats i Mali.

Så langt har ikke dette ført til noe merkbart bedre for de som bor der. Snarere tvert imot. FN, EU og Frankrike har vært tungt tilstede både militært og sivilt i Mali siden 2013, men de islamistiske opprørerne er nærmere hovedstaden Bamako i dag enn noen gang. Opprøret har også spredt seg til naboland som Burkina Faso og Niger. Dette er svært alvorlig, men det kan utvikle seg fra vondt til verre.