16. DESEMBER 2001: «Våkna klokka 04.30 i morges, våken i blikket, men slapp i kroppen. Tittet ut av vinduet og så byen våkne, hørte syklene skrangle og mopedene tute. Gamle menn dro bodene sine etter seg, konene lagde nuddelsuppe til familiene sine og kjøpmennene dro opp gitrene foran butikkene. Jeg blir matt av Saigon. Det overgår Bangkok. Så mye lyder, lukter og mennesker overalt. Det bor sju millioner mennesker her og det virker som om de har like mange sykler og mopeder. Det er stor forskjell mellom fattig og rik; folk driter i gatene mens folk går forbi som den naturligste ting i verden, småbarnsfamilier sover på gulvet på busstasjonene og andre sover på gata. Her har jeg sett den største rotta noensinne og i går fikk jeg omtrent en flaggermus i trynet på vei til hotellet. Saigon er kaos satt i system, det er stygt og pent, det er tjukke rotter og søte fugler og hyggelig og uhyggelig på samme tid. Det forekommer meg at jeg har sett for mye asiatisk action, jeg synes alle vietnamesiske menn ser skumle ut. På markedene lukter det tørrfisk og tusen sorter krydder, på gatene er en eim av røkelse, urin, bæsj og søppel. Det er farger og fart overalt, og det virker livsfarlig å krysse veiene. Jeg har lært å gå målbevisst og rett fram, hvis det kommer en buss har jeg hørt at man skal løpe. I dag har vi kjørt cyclo, en trehjulssykkel med plass til sjåfør og to til. Vi pruta så godt vi kunne på forhånd, men vi ser for bleike og rike ut og betalte altfor mye. Endte med å gi sjåføren noe i nærheten av en kvart månedslønn, og enda skulle sjåføren gjerne hatt litt mer. Jeg er som alien i dette nabolaget. Det stimla til 21 mennesker da vi satt oss ned for å drikke en flaske vann på en kafé i region 11. Folk peker på huden min, kjenner på håret mitt og gir meg tommelen opp. Jeg kan godt skjønne at norske band som aldri slår an i Norge, blir superstjerner i Asia. Jeg forstår plutselig at de lyshåra Lillestrøm-yndlingene Avalanche slo an her på 80-tallet. I dag er det søndag, dagen da alle i Saigon cruiser rundt i byen på scooterne sine for å se og bli sett. Jeg er glad jeg ligger i senga på hotellet med en kald 333 (vietnamesisk øl) og vifta på fullt».