Saken er biff

Belgia har 1, 5 millioner kyr55 prosent av disse er Belgisk Blå og blir brukt til kjøttproduksjonkalvene vokser med en kilo om dagen, vektforskjell på 100 kilo på 3-4 måneder.4,3 prosent er sysselsatt i landbruket, av disse faller tre prosent fra hvert år.5,3 prosent av Belgias eksport er jorbruksvarer.

- Hvorfor heter de «Belgisk Blå»?

- I sola ser det ut som de er blå.

Flere byer i Belgia passeres. Monsieur Mallieu sitter bak rattet og lar pickupen suse mellom dovne åser i ullen januarpust. Her ute spiser Belgisk Blå biffgress - om sommeren. Men nå er det januar. Ingen monsterku i sikte.

- Belgisk Blå er glade kyr, ellers ville de ikke vokst seg store, sier Mallieu. Han ser ut som en krysning mellom Hercule Poirot og en yankee, men er generalsekretær i avlslaget for Belgisk Blå. Vi er i Walloon-distriktet, monsteroksens fødested.

- New Zealand, Argentina, Kanada, Irland, ja til og med Storbritannina... Belgisk Blå er overalt, stråler Mallieu bak rattet.

- Ikke i Norge?

- Nei. Men den kommer, bare vent.

- Hva med Sverige?

- Proteksjonister! Nasjonalister!

- Er det ingen som er i mot Belgisk Blå i Belgia?

- Vet du om svensker som er mot Volvo?

BELGISK BLÅ BLE avlet frem i Belgia etter krigen. Kjøttmangel gjorde det nødvendig, kunstig inseminasjon gjorde det mulig. Og de fikk uventet hjelp. På midten av femtitallet ble oksekalven Gedeon født. På grunn av en medfødt genfeil hadde han dobbel muskultaur. Det var en genfeil kjent allerede fra 1800-tallet, men nå så noen uante muligheter. I 1956 gikk Gedeon inn i avl. «Monsteroksen» var et faktum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vino, vino, vino! lokker Mallieu.

- Lokker du med vin?

- Nei, jeg sier «kom, kom, kom».

Himmelen er lokkende rosa, Mallieu har parkert pickupen i veikanten, vi har funnet okser. Skulende okser, digre som svaberg.

- Den der er fin; fine baller, sterke bein, god høyde, mager; det er bra, da kan den betjene flere kyr. Ikke gå for nær, han holder på å få en ereksjon.

Okse 1768 på tusen dissende kilo siger mot oss med kjøttfull ereksjon. Og der i brytningen mellom svart mold og rosa himmel kommer bonden sjøl vandrende.

- Fin, ikke sant? spør han. Han har seksti belgiske blå å fore, selv spiser han helst Belgisk Blå med poteter - uten saus.

- Ser de ikke glade ut, sier bonden.

- Joda.

- Hvilken farge har kyrne i Norge?

- Stort sett røde.

- Røde kyr er gammeldagse og uproduktive, sier han.

Okse 1768 kneiser stolt med skjelvende snørrstrimer. Han er en heldig okse, 1768. De fleste blir biff i en alder av 18 månder. Da veier de 600 kilo. Denne er alderstegen og har seg to ganger om dagen.

- Sånn, nå har dere sett to monstre, smiler Mallieu, trekker skyggelua ned og starter bilen. Han er sulten. På kjøtt. Vi parkerer utenfor en italiensk restaurant i den landsbyen Ciney. Maten kommer; biff i rød tomatsaus. Andektig venter han mens nordmennene tygger.

- Fortell meg nå, hvordan liker du dette, - godt, sant? Mørt, ikke sant?

- Joda.

«HJERTET AV EUROPA», sier belgierne om landet sitt. Nordmenn får sine hjeret i halsen av tanken på gressende «monsterkyr» i norske melkesjokoladelier.

Svenske bønder, som har importert dyr og sæd fra det Belgiske avlslaget, er blitt tiltalt for å ha brutt svensk dyrevernlov. Det spørs om de noen gang vil bli dømt. Den 19. november i fjor avgjorde nemlig EU-domstolen at Sverige ikke kan komme med særkrav til avl på storfe. Ifølge EUs avlsdirektiver er Belgisk Blå en godkjent rase. Samtidig som EU-dommen falt over Sverige, braket debatten om veterinæravtalen løs i Norge. Belgisk Blå er med sin muskelmasse og mange kilo blitt et symbol på det industrielle EU-jordbruket. Men det som aldri riktig kom frem var at veterinæravtalen bare var et utvidet EØS-direktiv. Avl og import av Belgisk Blå har lenge vært lovlig i Norge. Ifølge norsk dyrevernlov er avl som medfører lidelse forbudt i Norge, men hittil har ingen forsøkt å avle Belgisk Blå her i landet.

- DE NORDISKE LANDENE har et forhistorisk syn på hva jordbruk er, mener Fabrice Thomas, Belgisk Radios jorbruksjournalist.

- Noen kyr produserer melk, andre kjøtt. Belgisk Blå produserer godt og billig kjøtt. For oss er holdningene i Sverige og Norge vanskelig å forstå. I dag må Sverige akseptere Belgisk Blå, i morgen blir det Norge. Spørsmålet blir til syvende og sist om dere skal importere kjøtt eller produsere det selv, sier Thomas.

- Finnes det kritikere?

- Vi liker biff i Belgia, du kan jo ringe forsøke å finne noen.

Vi forsøkte:

- Hva? Belgisk Blå? Vi bryr oss om katter og hunder, vi er ikke så følsomme for kyr, svarer en stemme på telefonen til dyreverngruppa Animaux en Peril i Brussel.

Og det belgiske forbrukerrådet:

- Vi tester kjøttet, og det er helt fint. Slik er vårt forhold til Belgisk Blå, sier Thieaay Walenne i det belgiske forbrukerrådet. - Skal du ha tak i motstandere av Belgisk Blå, sier du? Har du prøvd Greenpeace?

- I NORGE HAR DERE olje, sier generalsekretær Pierre Mallieu.

- Dere har råd til å drive jordbruk på gammeldags vis. Vi har liten plass og vil gjerne være selvforsynt på kjøtt. Weäre in it for the money.

Mallieu tygger heftig biff.

- Herregud, alle løgnene i svenske aviser! Genetiske sykdommer og bla-bla-bla. Endelig et sivilisert land med i EU, tenkte vi. Så triste og skuffet vi ble. Sverige. Nasjonalisme. Å nekte import av Belgisk Blå grenser til rasisme. Belgisk Blå er den mest utbredte rasen i EU. Kjøttet er magrere, mørere, mindre bein. Vi bruker selvfølgelig ikke veksthormoner, det er forbudt i Europa.

- Hvordan blir kyrne så digre?

- Seleksjon. Kyrne som gir mest kjøtt brukes til avl. Svært enkelt. Jo mer du avler, jo større blir de.

Nå er de blitt så store at kalvene tas med keisersnitt. Kritikere av Belgisk Blå mener at hele 90 prosent tas med keisersnitt, Mallieu hevder tallet er 55 prosent.

- 45 prosent av kalvene fødes på normal måte. Keisersnitt er humant, de får bedøvelse, ingen lider, ingen skade, alltid utført av veterinær. Og det gjør vi fordi vi er redde for å miste kalvene. Om dere mister en kalv i Norge, beholder dere i hvertfall melka. En kalv er verdt 30 000 franc her! Vi har ikke råd til å miste en eneste én.

- Ifølge Belgisk Landbruksdepartement forekommer det tilfeller der bonden utfører keisersnitt uten bedøvelse.

- Det er ulovlig! Dyreplageri er verken etisk eller økonomisk akseptabelt. Dyr som har det vondt produserer ikke.

- Belgisk Blå er avlet frem til ren kjøttproduksjon. Det er vel ikke helt i kuas natur?

- Hvor naturlig er det at ei Norsk Rødt Fe ku produserer 12 000 liter melk i året? Skal vi gjøre alt som er naturlig for dyrene, kan vi ikke bruke dyr til gårdsbruk. Vi måtte leve av jakt og fiske. Det går kanskje i Norge, ikke i Belgia.

Biffen er fortært.

- Uten Belgisk Blå er vi ingenting, sier Mallieu og starter pickupen. Vi skal til Belgias største kvegmarked.

UTENFOR NOE SOM LIGNER et enormt stadionanlegg står Mercedesene og glinser. Det lukter møkk.

- 4000 kyr, sier Mallieu.

Og bønder i støvler, nylonfrakker og kjepp i hånda. De klyper i kubaken så den skrukker seg, sjekker fettet, fem klapp, prisen avgjort. Øl.

- Kua er god, men selgeren er jeg ikke så sikker på. Ku er god butikk, ikke sant, må gi profitt, det er derfor vi kommer hit, sier Alex Van Esbrock.

- Jeg har blikk for kyr - og for kvinner.

Mye ku, mye mann - Mallieus pickup raser videre. Til Mallieus raserene rike. Seleksjonsstasjonen. Her plukker man ut de fineste kalvene til avl.

- Når kalvene blir 13 måneder gamle blir det bestemt om de er bra nok til å brukes som avlsdyr. Den der er ikke så fin.

En liten svartspettet kalv med blafrende øyenvipper blunker mykt.

- Jeg liker ikke ansiktet hans. Ikke ballene, heller. Men som du ser; de kan både gå og løpe. De er glade!

- Når du ser rumpene deres, hva tenker du?

- Jeg tenker kjøtt.