Sakkyndige som problem

Ansvaret for høynet konfliktnivå kan lempes over på foreldre som protesterer mot opplevd urett.

Truende: «Foreldre som påberoper seg elementære forbrukerrettigheter og etterspør metode og kvalitetssikring blir oppfattet som truende», skriver artikkelforfatteren. Foto : Berit Roald / SCANPIX
Truende: «Foreldre som påberoper seg elementære forbrukerrettigheter og etterspør metode og kvalitetssikring blir oppfattet som truende», skriver artikkelforfatteren. Foto : Berit Roald / SCANPIXVis mer
Debattinnlegg

Før skilsmissesesongen setter inn for fullt vies barnefordelingssaker mye oppmerksomhet i mediene. Før eller seinere må det stilles spørsmål ved fagfolkenes kompetanse. Helst før. Hvordan virker jurister og psykologers konfliktforståelse inn på sakene? I dagens system brukes sakkyndige ikke for sine fagkunnskaper, men for instrumentelle beviskjedemessige formål. Forum for menn og omsorg mottar jevnlig henvendelser fra foreldre som er eller har vært utsatt for sakkyndige med påviselig sviktende kompetanse. Ikke bare fedre, men også en del mødre.

I Aftenposten 07. juni hevder en psykolog at foreldre i høykonfliktsaker ofte har klare personlighetsforstyrrelser. Når fire av fem saker ender med forlik i retten, kunne disse like gjerne vært forlikt på familievernkontornivå. Før sakene kom for retten. Det fins intet som helst vitenskapelig grunnlag for disse antakelsene som målbæres i mediene, ikke gjennom artikler i fagtidsskrifter slik man burde forvente i et presumptivt opplyst demokrati. Inntrykket av at én av fem saker som avsluttes ved dom består av foreldre med personlighetsforstyrrelser, suppleres med dogmet om at disse sakene har «høyt konfliktnivå» som restløst representerer omsorgssvikt i barnevernrettslig forstand. Det bygges for tiden opp en kampanje om etablering av en familiedomstol hvor man kan blande sammen barnefordeling og barnevernsaker. Med utstrakt bruk av sakkyndige det aldri blir stilt metodiske krav til.

Dommere overlater til sakkyndige å foreta bevisvurdering. Uten at grunnleggende rettssikkerhet om kontradiksjon er oppfylt. Sakkyndige får personkarakterisere foreldreparter hinsidiges helsepersonellov, diagnosemanual, og alminnelig anstendighet. Ansvaret for høynet konfliktnivå kan lempes over på foreldre som protesterer mot opplevd urett, for eksempel måten påstått manglende samarbeidsvilje med sakkyndig uten metodiske forbehold utledes til mistanke om foreldreuskikkethet. Det fins ingen studier av barnefordelingssaker med representative utvalg og kontrollgrupper. Foreldre som påberoper seg elementære forbrukerrettigheter og etterspør metode og kvalitetssikring blir oppfattet som «truende».

Da meklingstilbudet i 2004 ble redusert og terskelen for å gå til rettssak senket, kom det ingen advarsler fra fagmiljøene om økt saksmengde og sviktende meklerkompetanse i retten. Det er ingen standarder for kvalitetssikring, ingen begrepsbevissthet om hvordan kvalitetssikring som metodisk verktøy for feilkildesøk kan gi partene rettssikkerhet og de sakkyndige selv en metodisk etterprøvbar legitimitet. Det er ingen grunn- eller etterutdanning som vektlegger kritisk utredningsmetodikk for kartlegging av informasjon og sortering av fakta og vurdering, referat og tolkning. En vanlig metodefeil kalt attribusjonsfeilen går igjen når ikke psykologer evner å holde tilskriving av alternative årsaksforklaringer fra hverandre: Person, relasjon og situasjon surres i hop, psykologen viser til sine selvforsikringer og klienten får lide for psykologens kompetansesvikt. Foreløpig er det lite som tyder på at disse psykologer uten grenser vil se at de ikke er en del av løsningen, men en del av problemet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.