BOK: Martin Eides nye bok er en rapport fra ei fjern fortid. Den skildrer en periode i norsk historie da avisredaktører kunne skrive. Redaktører var først og fremst skrivende folk, dertil holdt de sine aviser i gang i ei tid før ledelse var blitt eget fag, og dertil kunst og vitenskap.Men først et klart og avklarende nei. Saklighetens lidenskap handler ikke om den konservative presses legendariske CC, majoren i Morgenbladet. Pressehistoriker Eides prosjekt har vært å trekke den nå mindre kjente Chr. A.R. Christensen, fram fra CCs skygge.

Det hendte i går

Denne bokas store fortjeneste er å synliggjøre en sentral samfunnsaktør, en liberaler og folkeopplysningsmann som virket i norsk offentlighet fra midten av 1920-tallet til seint på 1960-tallet. Christensens karriere startet med at han var Dagbladet-journalist, og sluttet da han var VG-redaktør. Underveis var han tilsynelatende med på alt, som forlagsredaktør i Aschehoug, sentral motstandsmann, medforfatter av Fellesprogrammet for gjenreisningen etter krigen, redaktør i NTB, og altså ansvarlig redaktør for det nye prosjektet Verdens Gang fra 1945 til 1967. Både i den første og den andre etterkrigstida viste han seg dessuten som en av sin tids beste historieformidlere, med bøker som «Det hendte i går», «Familieboken» (siden Familieboka), «Verden siden 1939» og «Verden siden 1945». Underveis rakk han også å være opphavsmann til pressens Vær varsom-plakat, og å ta på seg en rad viktige verv.