DEBATT

Sakprosa er også kunst

Uavhengig av forterpede sjangerdiskusjoner har vi råd til å sikre norske forfattere trygge rammevilkår en gang for alle.

Sindre Hovdenakk ønsker å bedre sakprosaens stilling. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
Sindre Hovdenakk ønsker å bedre sakprosaens stilling. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Bokhøsten er i gang, og med den en flom av utgivelser som skal kritiseres, vurderes og ikke minst plasseres på riktig sted i det litterære landskapet. De gamle grensene mellom diktning og dokumentar, skjønnlitteratur og sakprosa, har lenge vært utfordret og utprøvd av stadig flere skrivende mennesker.

De som får mest oppmerksomhet, er gjerne de skjønnlitterære forfatterne, som typisk tar med seg biografiske elementer fra eget eller andres liv inn i fiksjonen. Navn som Knausgård, Espedal og Solstad er bare de mest kjente i en lang rekke av sjanger-utro diktere.

Men også fra det andre holdet, fra sakprosaistenes side, kommer det stadig utfall mot de etablerte og godt bevoktede sjangergrensene. I dette nummeret av Prosa anmelder vi flere bøker som på ulikt vis berører disse problemstillingene. I antologien «Om å utfordre vanen, Samtaler om litterær sakprosa» har redaktørene Norunn Askeland og Eva Maagerø intervjuet i alt 13 forfattere om subjektivitet og jegets plass i sakprosaen, og hvilke utfordringer dette skaper for den såkalte kontrakten mellom forfatter og leser.

Vi anmelder også antologien Signatur. Nye norske stemmer, redigert av Knut Olav Åmås. En samling tekster av sakprosaister under 40. Igjen er det den såkalt fortellende sakprosaen som vies oppmerksomhet, og det er interessant nok de forfatterne som skriver den mest personlig pregede prosaen som ifølge vår anmelder kommer best ut av det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer