Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Saksofoner og stemmer

God oppfølger fra sax-sterk kvintett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Halvannet år etter debutplata kommer Zanussi Five med «Alborado», og stadig leder bassisten Per Zanussi den saksofondominerte besetningen med Kjetil Møster (tenor, sopran. klarinett); Rolf-Erik Nystrøm (alt, sopranino), Eirik Hegdal (baryton, sopran) og trommeslager Per Oddvar Johansen. Nok en gang handler det også om musikk med spenn fra støy via fripartier og uortodokse saksofonlyder til taktbundet, melodibasert spill i ulike tempi og temperaturer.Både instrumentklanglig og i sine respektive uttrykk er de tre blåserne ganske ulike. Dermed kan de male i mange sjatteringer over Zanussi/Johansens dynamiske og variert anlagte drivverk. Presise «spill sammen som ett horn»-partier, kvitrende dialoger og hissige munnhuggerier avløser hverandre mens Zanussis markante komposisjoner blir utviklet med glød og engasjement. Dette er original, frodig samtidsjazz, og om noen skulle ønske den bekreftet live: Zanussi Five spiller på Belleville i Oslo fredag førstkommende.

Å UTVIDE GRENSENE for vokaluttrykket - selve ur-«instrumentet» - har lenge vært ett av Sidsel Endresens prosjekter. Hennes abstraherte «talespråk» er etter hvert godt kjent, men «One» er likevel en overrumplende kompromissløs tilstandsrapport fra utviklingsarbeidet. Her lefles ikke med melodier og meningsbærende tekster overhodet, det meste er munnlyder - fra skarpt perkussive til glissandi - uten akkompagnement, og det nærmeste vi kommer tradisjonell vokalformidling, er en ord-liknende talestrøm med varierende heftighet i tonefallet. «One» er mest av alt en slags virtuos munnlyd-installasjon, og er en studie verdt for vokalinteresserte og Endresen-fans, mer av en kuriositet for alle andre.

SOPHIE MILMAN (23) er en stormpopulær kanadisk sanger med russisk/israelsk bakgrunn og en stemme som er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt. På debutalbumet «Sophie Milman» tolker hun jazzstandarder m.m. i smarte, men ganske glatte arrangementer, og framstår som lovende, men uferdig og faretruende villig til å føye snarere enn utfordre den kommersielle, amerikanske jazzsangertradisjonen. Sånn sett er platas enkleste spor, countryballaden «Back Home To Me» (Norah Jones, hvor er du?) også dens beste, og et signal om at først når Milman for alvor velger godt originalmateriale eller ikke-forslitt repertoar, kan hun bli interessant å følge som mer enn enda en pen stemme fra Canada.

DEN SVENSKE saksofonisten Lennart Åberg (64) har hentet trommeslager Peter Erskine som motor til det lille storbandet som spiller på «Free Spirit», og får mye igjen for investeringen. Åbergs komposisjoner samt en Don Cherry-medley fra «Relativity Suite» står på repertoaret, som er spenstig tenkt og overbevisende spilt, med en karakteristisk Palle Mikkelborg som gjestesolist i Cherry-avdelingen. Flere av Sveriges beste jazzmusikere bidrar på dette gnistrende albumet, som må være en av nabolandets fineste jazzutgivelser i 2006.

Hele Norges coronakart