Saladinprovokasjonen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Salah al-Din Yusufubn Ayyub er bedre kjent i vår del av verden som Saladin. Selv om Saladin blir svært rosende omtalt i middelalderens verker, Dante Alighieris La Divina Commedia og i Boccaccios Decameronen, blir han lite omtalt i vår tid. Det er et sørgelig misforhold. Til Saladin var tjue, brukte han mesteparten av tiden til å spille polo, studere Koranen og lese poesi. Det var Saladins onkel som fikk ham til å bli soldat og offiser. Foreldrene var kurdere og faren høvding. Saladin ble født i Tikrit i 1138. 39 år tidligere hadde de vestlige korsfarerne okkupert Jerusalem og massakrert byens jøder og muslimer. Onkelen Shirkuh var i Stor-Syrias leder Nureddins tjeneste. Onkelen bar tilnavnet «Løven», og var en stor militær strateg. Som general erobret han Egypt et par måneder før sin død. Nevøen Saladin var sunnimuslim, og deltok i det avgjørende slaget som offiser. Nureddin hadde i lang tid motsatt seg et angrep på Egypt. Etter tre strabasiøse felttog inntok Shirkuh Kairo. Men to måneder seinere, under en bankett for å feire seieren, fikk Shirkuh et kjøttstykke på tvers i spiserøret og døde av kvelning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer