Salig, gutter - salig!

- De burde ha spilt i San Francisco i ’68, sier jeg til mitt tilfeldige følge på Kick.
– Men da hadde de vel kanskje vært litt tidlig ute?, mener hun.
– Feil!, sier jeg. Da hadde de kanskje ikke vært mer enn to år for seint ute!

Sister Rain gjenforentes på Quartfestivalen i Kristiansand. De var levende legender i Oslos rockmiljø da 80-tallet ble til 90-tall. Rune Ananiassen er borte – R.I.P. – men de er like skranglete nå som da.

Stemming

Jeg veit ikke om noe annet band som har et så til de grader kontinuerlig behov for å stemme - kanskje med unntak av Grateful Dead.

Således stemmer det, når Sister Rain opplyser av stemmeboxen, skjønner’u – den svikta litt under oppvarminga…

Sånn sett føles det også helt på sin plass, da vokalisten mener det er en sann fryd når han innimellom slipper å spille gitar. Det skulle på sett og vis bare mangle; han har jo to der oppe på scenen fra før.

De er nok det eneste bandet under Quartfestivalen ’98 som spiller med sanganlegg (det var slikt amatørband holdt på med for 15-20 år siden). Men lyden var fin, den. Slik at vi alle ropte jaaaaa!, - da noen i bandet spurte:

- Er det bra mix?

Sister Rain var og er (?) et prog-band. De spiller salig skeivt. Vi savner dem – og tør vel ikke helt håpe på at de finner hjem igjen.