Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Salvatore

Fin instrumentalpop som savner ordentlig forløsning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helt siden det hyperaktive instrumentalkollektivet Salvatore debuterte med albumet «Clingfilm» har det vært snakket om samarbeid med selveste presidenten i det internasjonale postrockforbundet, Tortoise-sjef John McEntire. Neste album skal spilles inn med McEntire, og hans unike soniske teft er kanskje det som skal til for å løfte Salvatore opp på mesterliganivå. Bandet trenger en jordmorskikkelse som kan forløse det potensialet de bare tidvis får fram på egen hånd på «Fresh».

«Fresh», spilt inn i Marokkos hippierock-mekka Marrakech, er like cinematisk, men mer leken, humørfylt og fokusert enn debuten. Mer post pop enn postrock, så pop at det er like naturlig å sammenlikne med Yo La Tengo som med Tortoise og Sonic Youth. Behagelige, monotone melodier snor seg forsiktig som vannkanaler gjennom postrockørkenen. Iblant leder Salvatore oss til oasen, som på nydelige «First Red Then Nothing» , andre ganger tørker de ut, som i postrockklisjeen «Vogel» . Med McEntire som navigatør neste gang, bør Salvatore kunne slå ut i full blomst.

Hele Norges coronakart