Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Samarbeid om nordområdene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARKTISK RÅD: Ti år etter etableringen av Arktisk råd, som består av de åtte arktiske statene - Canada, Danmark, Finland, Island , Norge, Russland, Sverige og USA, utvikler rådet seg i en effektiv og dynamisk retning. Arktisk råd er et forum for samarbeid innen hele bredden av emner relatert til bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene. Under ministermøtet i Salekhard 25.-26. oktober overlot Russland formannsvervet til Norge.

I LØPET AV de siste årtiene har vi sett hvordan den arktiske regionen har gått fra å være et område preget av den kalde krigens konfrontasjon til å bli en arena for multilateralt samarbeid innen en rekke områder. Samarbeid på tvers av landegrenser har blitt en viktig faktor i arbeidet for å styrke internasjonal stabilitet og sikkerhet, og det legger grunnlaget for å finne løsninger på problemer som truer nordområdene.For Russland og Norge er nordområdene og Arktis ikke bare et geografisk konsept. De arktiske områdene byr også på store muligheter. Området har enorme naturressurser, inkludert hydrokarboner og fisk. Dette er ressurser resten av verden sårt trenger. Men de må utvinnes og høstes skånsomt. Den arktiske fauna og flora må beskyttes, for skader på disse sårbare økosystemene vil påvirke hele verden. Og, ikke minst, verdenssamfunnet har et ansvar for å ta vare på mer enn 40 urfolk som lever i nordområdene, og deres språk, kultur og unike tradisjoner som er formet av en tilværelse i ekstreme omgivelser.

VÅRE hovedutfordringer i Arktis har en fellesnevner - de er grenseoverskridende. De kan bare håndteres gjennom tett internasjonalt samarbeid. Her spiller Arktisk råd og rådets aktiviteter en viktigere rolle enn noen gang.Dette var Russlands fokus da Moskva overtok formannskapet i 2004. Russland har benyttet formannskapet til å dra i gang en positiv utvikling og til å iverksette viktige aktiviteter til beste både for russiske områder i Arktis og for de øvrige arktiske statene.Bærekraftig utvikling har vært en prioritert oppgave. Det betyr å finne den rette balansen mellom hensyn til miljøet, økonomien og sosial utvikling. Befolkningen i nordområdene har krav på anstendige levevilkår, et forurensingsfritt miljø, samt tilgang til moderne utdanning, helsestell og normale sosiale tjenester.Med dette i tankene, har Russland i sin formannskapsperiode fokusert på å iverksette en handlingsplan for bærekraftig utvikling som inkluderer en rekke konkrete prosjekter relatert til økonomi, sosiale forhold og miljø. Samtidig har Russland lansert sin nasjonale handlingsplan for beskyttelse av det marine miljø mot forurensing. En rekke multilaterale prosjekter med tanke på å eliminere vedvarende kjemisk forurensing er iverksatt i samarbeid med organisasjoner som representerer urbefolkningen i området. Økonomisk bistand er gitt til helseprosjekter i arktiske områder, inkludert telemedisin og etableringen av et senter med medisinske spesialister. Tettere samarbeid er etablert for å forebygge og håndtere menneskeskapte katastrofer og overvåke radioaktiv forurensing. Russland har dratt i gang et nytt samarbeidsområde - kultur, med fokus på bevaring av kulturen til urfolk i nordområdene. I Arktisk råd er det videre enighet om å satse på energisektoren, med mål om å etablere samarbeid innen bærekraftig utnyttelse av olje- og gassressursene.

ARKTISK RÅD har uttrykt sin bekymring over varslede klimaendringer, så vel som over klimaendinger som allerede kan observeres. Klimaendringer er en alvorlig trussel mot liv over hele verden, men slike endringer vil påvirke den arktiske regionen først. Under formannskapet har Russland lagt stor vekt på konklusjonene i «The Arctic Climate Impact Assessment», en stor studie gjennomført på vegne av Arktisk råd. Konklusjonene fra studien gjennomsyrer arbeidet til alle de seks arbeidsgruppene under rådet.Vi mener at mye er oppnådd. Norge får en god plattform å bygge videre på når norske myndigheter tar over formannskapet. Vektleggingen av bærekraftig utvikling og klimaendringer vil fortsette. Norge vil prioritere å gi en realistisk og oppdatert beskrivelse av hvilke klimafølger og fremtidige utfordringer arktiske land står overfor i regionen. Vi trenger mer data for å forberede oss på virkningene av klimaforandringer i Arktis, og på å forstå hvordan klimaendringer i nordområdene vil påvirke regioner andre steder i verden. Samarbeidet om å samle inn og tolke klimadata må videreutvikles i den arktiske krets.

BÆREKRAFTIG av naturressurser vil være et annet prioritert område under det norske formannskapet. Prinsippet om økosystembasert forvaltning betyr at alle menneskelige aktiviteter - så som fiske, transport og olje- og gassutvinning - må skje på en måte som ikke skader økosystemet. Det vil sikre en langsiktig, bærekraftig økonomisk utvikling, og likevekt mellom ulike sektorer. Norge vil ta utgangspunkt i Forvaltningsplanen for Barentshavet, og erfaringene fra andre arktiske land. Danmark og Sverige vil i tur etterfølge Norge som formannskap i Arktisk råd. De tre landene er enige om å samordne sine program for perioden 2006-2012.Arktisk råd kan nå se tilbake på sine første 10 år. En lang rekke prosjekter er iverksatt, og nye som gir grunn til optimisme er på gang. Russland og Norge ser allerede mot nye og lovende samarbeidsområder som kan bli aktuelle i fremtiden. Like fullt vil Arktisk råds innsats fortsatt være rotfestet i praktiske prosjekter til beste for befolkningen i polare strøk.