Norsk skole presterer på middelmådig nivå og de virkelig gode resultatene uteblir. Hva skyldes så dette?
Kanskje VM i fotball kan gi oss et hint. Mange land hadde gode lag, men baserte seg i stor grad på enkelte stjernespillere. Årets vinner sto for en kollektiv tilnærming og stilte uten de store stjernene, men med et ekstremt velfungerende lag. Kanskje vi kan lære noe av det?
Lærerne har hatt en fri arbeidstidsordning, hvor den enkelte i ekstrem grad har anledning til å komme og gå som de vil. Dette er en individuell orientering som ikke skaper gode organisasjoner. Når samarbeidskulturen på skolene baseres på frivillighet, blir det vilkårlig og sårbart.
Mine elever undervises mellom halv ni og halv tre. Det er en seks timersdag. Det er rart å se lærere, som ber om mer tid til hver elev, forlate arbeidsplassen mens elevene fortsatt er på skolen.
Rektorer i hele Norge søker fleksible ordninger og bedre skoleresultater. Mange blir overrasket over hvor sterkt lærerne og Utdanningsforbundet står. Men også over hvor vanskelig det kan være å ta opp klanderverdige forhold, en sprikende praksis eller rett og slett dårlig utført arbeid.
I disse dager skulle mine lærere kommet tilbake fra ordinær ferie og et visst antall uker avspasering. Dersom streiken avblåses skal vi jobbe en håndfull uker før lærerne igjen skal ha en uke fri. Da er det høstferie for elevene og høst-avspasering for lærerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et komprimert arbeidsår er krevende og arbeidsdager opp mot ni timer er vanlig. Til tross for dette er lærerne forbløffende lite tilstede på egen arbeidsplass. Det skaper en situasjon preget av manglende kommunikasjon innad i organisasjonen, med påfølgende variabel og sprikende praksis.
FØLG DEBATTEN VIDERE PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Grunnen til at lærerne må forlate arbeidsplassen tidlig, sies det, er retting og at retting er noe man helst bør gjøre hjemme. Jeg er ikke enig i det. På ungdomstrinnet er rettebyrden størst ved store innleveringer og heldagsprøver. I de periodene bør lærerne gis rikelig tid til retting, og gjerne hjemme. Men i de ordinære skoleukene bør man ha mindre egentid og mer tid på skolen.
Arbeidstidsordningen som lærerne har hatt fram til i dag har gjort det praktisk talt umulig å få skolene til å fungere optimalt som organisasjoner.
Det er viktig å understreke at norske lærerne er gode. En del er fremragende! Jeg protesterer høylytt når det påstås at dårlige lærerne er grunnen til skolenes middelmådige resultater. Det er rektor som har ansvaret for resultatene!
Som rektor ser jeg imidlertid en stor utfordring ved en arbeidstidsavtale som i liten grad har tatt inn over seg organisasjonsaspektet ved skole og utdanning. Er man fornøyd med en sprikende praksis og halvgode resultater, bør man videreføre den ordningen man har hatt fram til i dag.
Dersom man forventer mer av norsk skole, bør partene utarbeide en avtale som gjør det lettere å fungere som et lag. Diskusjonen er svært viktig og kan ikke bare handle om lærere, KS og sentrale politikere. Den bør handle om hvilke forventninger vi alle har til norsk skole og hvilke grep vi bør gjøre for å bedre elevenes læringsresultater!
