SALGSMASKIN: Cecilia Samartin vet hvilke strenger hun skal spille på for å fange leserne. Denne gangen gir hun også ut en kokebok samtidig med sin nye roman. Foto: JURITZEN
SALGSMASKIN: Cecilia Samartin vet hvilke strenger hun skal spille på for å fange leserne. Denne gangen gir hun også ut en kokebok samtidig med sin nye roman. Foto: JURITZENVis mer

Samartin er farlig nær Blixen-plagiat

Forførerisk søtsuppe fra boklistedronningen.

||| ANMELDELSE: Lille Sebastian på ti år bor i California med sin mor, far og søster. Han har en hjertefeil som gjør at han ikke er som andre barn. Han er liten og tynn. Han kan ikke løpe og spille fotball som de andre gutta. Han blir mobbet, spesielt av slemme Keith, som selv har det vondt hjemme.

Og han blir overbeskyttet av sin mor som verner så godt om Sebastian at hun glemmer både mann og datter.

Reinspikka underholdning
Ingen roman uten lyspunkter. Her er det den Sebastians søte gamle mormor Lola, som kjeder seg i eldreboligen sin. En dag får hun slag, og havner i koma. Mirakuløst nok våkner hun opp, godt hjulpet av en mystisk svarthåret kvinne i nabosenga som dør idet Lola våkner. Da er det bokstavelig talt som om en annen har tatt bolig i henne. Lola farger håret rødt, nekter å spise den smakløse maten fra aldershjemmet, og setter i gang med sine magiske kokekunster som hun lærte i Puerto Rico, der hun vokste opp.    

Samartin er farlig nær Blixen-plagiat

Det finnes anmeldere som ikke synes det gir mening å skille underholdningslitteratur fra annen litteratur. Det er høyst forståelig, men det gjør det også nesten umulig å anmelde en bok som «Mofongo». For dette er reinspikka underholdning. Siden pangdebuten har Samartin vist at hun en forfatter som vet hvilke strenger hun skal spille på for å fange leserne. 

Og hun er en mester i å rappe fra andre. I denne boka en god dose Isabelle Allende, krydret med Paulo Coelhos skrekkelige åndsklisjèer, og påfallende inntil det påtrengende; Karen Blixens «Babettes gjestebud».

 
Imponerende salgsmaskin
Tematikken er så lik at det nærmer seg plagiat. Mofongo er navnet på en «magisk» matrett, og her er det maten som leger alle sår; fiender blir venner, kjærligheten blomstrer.

Samartin er ikke snauere enn at hun sammen med denne boka også utgir en kokebok med oppskriftene til Lolas magiske kokekunster, hentet fra Samartins egen slekt på Cuba.

En imponerende salgsmaskin, med andre ord.   

Men anmeldere er som folk flest. Jeg slukte denne boka, jeg. Vel vitende om at det er en spekulativ søtsuppe av en roman, med en avslutning som bikker fullstendig over. Her går Samartin seg selv en høy gang. Det sier ikke lite.