Sameflagget og nasjonens enhet

ØNSKET FRA SAMISK hold om at også det samiske flagget brukes for å feire 17. mai har utløst debatt. For øyeblikket ser det ut til at svaret fra et nesten samstemt politisk miljø - i hovedstaden og på Stortinget - blir et nei. Begrunnelsen er at nasjonaldagen skal brukes til å feire at vi er én nasjon som feirer sin selvstendighet og grunnlov. For en sosialantropolog som lenge har vært opptatt av det samiske folkets skjebne i den norske nasjonen, er dette forstemmende. Gammelt tankegods som forholder seg til integrasjonen mellom de to folk i Norge utelukkende som assimilasjon av minoriteten, ser ut til å dominere både til høyre og venstre for tiden. Verken samenes opprør mot assimilasjonspolitikken eller utredningene av samiske rettigheter ser ut til endre dette tankesettet: Samene kan hevde sin egenart under forutsetning av at det ikke rokker ved myten om den homogene norske nasjonen.

DET TØR NÅ være allment kjent, og anerkjent i politiske kretser, hvilken betydning det samiske folk og deres bruk av territoriet hadde for etableringen av grensen mellom Norge og Sverige, og mellom Norge og Russland. Carsten Smith påpeker i en kronikk i Aftenposten den 13. april d.å. at sjøsamenes bruk av de kystnære havressursene var et medvirkende moment for anerkjennelsen av norske territorialgrenser til havs. Han påpeker også de grunnleggende rettighetene samene har til landområder, basert på sedvane og internasjonal rett. Mitt poeng er at det norske nasjonsbyggingsprosjektet er et prosjekt om å integrere to folk, med deres identitet, historie og rettigheter, i én nasjon. Alternativet, som Carsten Smith påpeker i sin kronikk, er å kjøpe eller ekspropriere eiendom (individuell eller kollektiv) fra minoriteten og, vil jeg legge til, å assimilere minoriteten i majoritetssamfunnet.

Motsatsen til assimilasjon er inkorporering, det vil si at minoritetsfolket integreres i fellesskap som folk og ikke gjennom individuelt å oppgi sin egenart som folk. Det betyr å gi anerkjennelse til deres historie, kultur, språk og rettigheter. For tiden hører jeg ingen samiske stemmer som krever egen stat. Sameland er ikke noe Baskerland. Samene krever synlighet og anerkjennelse som folk i vår felles nasjonalstat, og de ønsker å uttrykke sin tilhørighet til det norske prosjektet gjennom bruken av det samiske flagget. Dette burde ikke være truende for norskheten, og styrker snarere enn svekker det norske nasjonsbyggingsprosjektet når nasjonen feirer sine hundre år som selvstendig stat.

FOR MEG handler samiske flagg på kommunale flaggstenger den 17. mai om å gi anerkjennelse til vårt andre folks betydning for vår felles statsdannelse. Under de rådende politiske forhold betyr en endret flaggpolitikk kun å feire vårt felleskap som én nasjon av to folk. Det betyr en anerkjennelse av hva det samiske betyr for vårt fellesprosjekt. Ved å tillate bruken av det samiske flagget, feirer vi enheten uten undertrykkelse. Det er først gjennom å anerkjenne og gjøre synlig at vi kan få bukt med assimilasjonsspøkelset. Her har Arbeiderpartiet spesielt - av historiske årsaker som ikke behøver utdypes her - og venstresiden generelt et særlig ansvar for å gå foran. Det ville være trist om ikke Stortingets presidentskap gir sin entydige støtte og legitimitet til fortolkningen av symbolbruken.