Sameflagget og nasjonens enhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ØNSKET FRA SAMISK hold om at også det samiske flagget brukes for å feire 17. mai har utløst debatt. For øyeblikket ser det ut til at svaret fra et nesten samstemt politisk miljø - i hovedstaden og på Stortinget - blir et nei. Begrunnelsen er at nasjonaldagen skal brukes til å feire at vi er én nasjon som feirer sin selvstendighet og grunnlov. For en sosialantropolog som lenge har vært opptatt av det samiske folkets skjebne i den norske nasjonen, er dette forstemmende. Gammelt tankegods som forholder seg til integrasjonen mellom de to folk i Norge utelukkende som assimilasjon av minoriteten, ser ut til å dominere både til høyre og venstre for tiden. Verken samenes opprør mot assimilasjonspolitikken eller utredningene av samiske rettigheter ser ut til endre dette tankesettet: Samene kan hevde sin egenart under forutsetning av at det ikke rokker ved myten om den homogene norske nasjonen.

DET TØR NÅ være allment kjent, og anerkjent i politiske kretser, hvilken betydning det samiske folk og deres bruk av territoriet hadde for etableringen av grensen mellom Norge og Sverige, og mellom Norge og Russland. Carsten Smith påpeker i en kronikk i Aftenposten den 13. april d.å. at sjøsamenes bruk av de kystnære havressursene var et medvirkende moment for anerkjennelsen av norske territorialgrenser til havs. Han påpeker også de grunnleggende rettighetene samene har til landområder, basert på sedvane og internasjonal rett. Mitt poeng er at det norske nasjonsbyggingsprosjektet er et prosjekt om å integrere to folk, med deres identitet, historie og rettigheter, i én nasjon. Alternativet, som Carsten Smith påpeker i sin kronikk, er å kjøpe eller ekspropriere eiendom (individuell eller kollektiv) fra minoriteten og, vil jeg legge til, å assimilere minoriteten i majoritetssamfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer