TRYGGHET: Jeg tror at mange tenker at monogamiets styrke er stabiliteten som et slikt samliv fører til, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TRYGGHET: Jeg tror at mange tenker at monogamiets styrke er stabiliteten som et slikt samliv fører til, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Samlivsformer:

Samfunnet trenger monogamiet

Ole Martin Moen og Aleksander Sørlie mener monogamiet er umoralsk. Men argumentene som benyttes holder ikke vann og bygger på premisser som det er lett å utfordre.

Meninger

Jeg er en såkalt konservativ kristen. I enkelte debatter representerer jeg utvilsomt et minoritetsperspektiv, og det kan kjennes litt stusselig. Derfor opplevde jeg det nesten som befriende å lese siste innlegg fra moralfilosof Ole Martin Moen og hans partner Aleksander Sørlie.

For en ting er å hevde at monogamiet ikke passer for alle; det er et noenlunde ordinært standpunkt. Derimot er de antagelig nesten helt alene om å hevde at monogamiet er umoralsk.

Moen og Sørlie velger like fullt en temmelig frisk argumentasjon. De hevder at en mann som krever å «få isolere kona» begår maktmisbruk omtrent på samme linje med det å bruke «makten til å nekte henne å ha kjærlige, intime og seksuelle relasjoner til andre».

Mens de fleste som lever i et ekteskap/samboerskap antageligstår sammen om å omfavne monogamiet, mener Sørlie og Moen at et slikt ståsted betyr å nekte den andre «å ha intime relasjoner med andre, og å true med å ødelegge kjæresterelasjon dersom hen ikke adlyder».

Selv leste jeg argumentasjonen fra Moen og Sørlie med mye fascinasjon. På den ene siden er argumentasjonen velskrevet og noenlunde logisk. På den andre siden er underlig å se hvor mange viktige perspektiver som mangler i en usedvanlig omfattende kronikk.

Jeg tror at mange tenker at monogamiets styrke er stabiliteten som et slikt samliv fører til – for de det gjelder, for barn og for samfunnet. Hvis den som lever i et parforhold har frihet til å gå inn i nye seksuelle relasjoner – og bruker tid og krefter på dette – er det ganske opplagt at resultatet vil bli flere samlivsbrudd.

Det vil skape vonde situasjoner, mindre stabilitet og mye frustrasjon. Underlig nok adresserer ikke Moen og Sørlie dette aspektet i sin kronikk. Forutsetningen synes å være at sex med enkelhet kan skilles fra andre sentrale aspekter i et kjærlighetsforhold.

Riktignok påstår de to at den som ikke ønsker monogami, men lever i et forhold, bør «forsikre partnerne våre om at vi ikke vil forlate dem dersom de har intime relasjoner med andre». Men denne garantien, eller hva det nå bør kalles, høres temmelig hul ut.

For mange av oss er seksuell intimitet knyttet til forelskelse, hengivenhet og kjærlighet. Derfor er det vanskelig å være sikker på at parforholdet vil bestå stadig nye forelskelser og kjærlighetsrelasjoner. Et farvel til et monogamt liv øker altså muligheten for samlivsbrudd.

Også andre argumenter fra Moen og Sørlie fremstår skrivebordsaktig. For eksempel påstår de to at monogami ikke handler «om hvor mye tid du og din partner skal være sammen eller hva dere skal gjøre i tiden når dere er sammen». Det er nemlig akseptabelt å stille noen krav til ens partner når det gjelder tidsbruk.

Derimot mener Sørlie og Men at monogami «handler om hva din partner skal få lov til å gjøre i relasjoner til andre, også når du ikke er der». Men vi har alle begrenset med tid, og de fleste med ordinære liv må faktisk velge mellom å bruke tid med vår partner eller å ha intimt samvær med en helt annen person.

Under argumentasjonen til Moen og Sørlie ligger en hedonistisk konsekvensetikk. Ideen er at etikk handler om å regne seg frem til hva som gir velvære, lykke og glede til flest mulige (uten å påføre lidelse og smerte på for mange andre).

Selv mener jeg – og svært mange andre med ulike livssyn – at etikk handler om mye mer enn en slik lykkejakt. I dette tilfelle mener jeg monogamiet er et ideal å strekke seg etter fordi de gir oss mennesker en mulighet til å praktisere trofasthet og selvbeherskelse.

Så noterer jeg med en stor overraskelse at Moen og Sørlie mener at det totalt sett vil bli mer nærhet i samfunnet hvis monogamiet forkastes. De viser til «den voldsomme ensomheten og isolasjonen blant eldre hver eneste dag». Jeg er enig i det tragiske ved situasjonsbeskrivelsen. Men antagelig var det mindre ensomhet blant eldre for noen generasjoner siden. Skyldes det at monogamiet sto mindre sterkt da? Selvsagt ikke.

Nå er det helt fint at eldre har – eller ønsker å ha – et aktivt seksualliv. Men jeg tillater meg å tvile på at hovedproblemet for ensomme 80-åringer er idealet om trofasthet. De fleste av oss vet at det går an å ha gode og sterke relasjoner til andre mennesker som venner og familiemedlemmer uten å seksualisere disse relasjonene.

Dessuten kan vi spørre om ikke konsekvensen av at noen – i praksis de unge/vellykkede/attraktive/mektige/rike – har tilgang på mange partnere, vil bli at noen har mindre tilgang. Hvor stabile og spenningsfrie vil slike samfunn bli over tid?

Det største problemet med logikken til Sørlie og Moen er at et aktivt sexliv fremstilles som en menneskerett. De skriver at det «er svært uheldig at hver av partene i en monogam relasjon er den eneste som får lov til å tilfredsstille den andres seksuelle behov». Dette må vel også bety at det nærmest er umenneskelig ikke å være seksuelt aktiv.

Jeg vet at Moen synes sexsalg og sexkjøp er etisk akseptabelt. Men det synes å ligge implisitt i argumentasjonen at staten er forpliktet til å legge til rette for at alle mennesker blir seksuelt tilfredsstilt. Det betyr vel at fattige mennesker bør få subsidiert en prostituert?

I de fleste tilfeller vil jeg tro at mitt siste spørsmål ville ha blitt avfeid som spissformulert retorikk. Men når det gjelder Sørlie og Moen, er argumentasjonen såpass outrert at det skulle ikke forundre meg om de besvarer dette med en omfattende kronikk der svaret er ja.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.