Samfunnets voldsapparat

Ingress

Meninger

EN VOLDS-OG RANSBØLGE blant ungdom viser at vi står overfor et særdeles krevende samfunnsproblem. Ifølge politiet er ranene de siste dagene utført av mindre grupper som både består av norske statsborgere og asylsøkere uten kjent identitet. Det er ingen grunn til å underslå at mange av de involverte har innvandrerbakgrunn. Tvert imot er det en påminnelse om hva som kan skje når integreringspolitikken slår feil, eller ikke når fram til sentrale grupper. Det opphever på ingen måte overgripernes personlige ansvar, men er likevel en påminnelse om betydningen av å ta etniske utfordringer på alvor. Å bare rope på høyere straffer og mer politi, er ingen patentløsning slik noen synes å mene. Det er bredden i tiltakene som vil avgjøre om vi makter å stanse en uønsket kriminell tendens.

DET PERSONLIGE ANSVAR er også en del av debatten når det gjelder publikums mulighet og rett til å gripe inn når ran eller annen kriminalitet skjer i det offentlige rom. Bakgrunnen er at en person er fengslet etter at han grep inn for å forhindre ranet av en tiåring. Basketaket som da oppsto utviklet seg i svært voldelig retning, og ble derfor en politisak. Mange har reagert på dette, og reist spørsmål om ikke publikum skal ha rett til å gripe inn i slike situasjoner.

DISSE SPØRSMÅLENE HAR både etiske, juridiske og politiske sider. Å hindre at andre blir utsatt for vold eller tyveri, er en høyverdig og solidarisk gjerning. I noen tilfeller kan det handle om å redde liv. Det er ingen grunn til å advare mot dette, så lenge den som griper inn har de kunnskaper og ressurser som situasjonen krever. Å avverge ransforsøk eller overfall er altså prisverdig. Samtidig er det her grensen går. Inngrepet skal ikke fortsette som fysisk avstraffelse, enten dette skjer i affekt eller som bevisst handling. I vårt justissystem finnes det ikke plass for privatrettslig, voldelig hevn.

NÅR DET SKJER LOVBRUDD er det samfunnet som skal vurdere skyldspørsmålet, utmåle straffen og iverksette reaksjonen. Ikke ofre eller pårørende. Likeledes er det politiet som har hovedansvaret for å avverge og oppklare lovbrudd. Det er plass både for privat nødverge og for å gripe inn på vegne av andre, men det må aldri være noen tvil om hvem som er samfunnets voldsapparat. Det er offentlig, aldri privat.